Rådyr

Drøyt å si jeg hater dem, men de må gjerne holde seg unna. Jeg er ikke en venn av dem. De eter tulipaner, roseknopper og andre pene ting. De er rugekasser for flott de rister av seg og legger igjen. De tar seg ut, det skal de ha, men det er ikke mer med dem enn det. I fjor spiste de alt som var av Hundetann. I år har de mesket seg med tulipanene.

Det hjelper med hund. Gjerder under en åtti bryr de seg nøkken om. Jeg tror det hjelper med pepper og hvitløk som har kokt en stund, stått en dag, blir silt og sprayet på. Det virket sånn i fjor. Og foreløpig har de ikke hatt i seg av knoppene på frukttrærne. De står med hvite tøystrimler dynket i gammel herreparfyme og etterbarberingsvann. At de ikke liker det er nokså lett å forstå. Men lukt må sprayes på på nytt etter regn.

Filler i trærne. Bedre, tross alt, enn ingen knopper, avgnagd bark og dødelige merker etter hanner som gror horn og klør seg i hodet der to greiner møtes til treet ikke orker mer og heller dør.

Legg igjen en kommentar