oktober

men snart november. Den lengste måneden. Den mørkeste av alle. Den ensomste. Den vanskeligste. De underjordiske er i hagen. Danser. Peker sorte tryllestaver mot det som ikke døde, visnet av seg selv. En larve. En anemone. En roseknopp. Sverger seg til nattefrost. Gjør alt som var dugg en gang for lenge siden om til strenge rimkrystaller. Holde ut, bære over, til enda en november kryper tilbake i kalenderen sånn som vi er lovet. Håpe det er sant. Telle dager. Kanskje se en fullmåne en kveld, en natt, en gråblek morgen. Fyre. Sove. Drømme. Våkne i desember. Til solverv. Men først, være i oktober noen dager til. Tenne bål.