Hosta

min sympati for hosta er tippet over fra «både, og» til sympatisk. Den kan spises. Det er sånt som kan forandre alt. Den skal smake som asparges, og det er kanskje derfor den tilhører aspargesfamilien. Eller omvendt. Alt kan spises, de nye skuddene om våren, bladene, stilkene, blomstene. Gamle blader smaker bittert, men knekk av skuddene nede ved rota, forvell dem og server dem som asparges sier de som har greie på det. Som for eksempel Lotta Flodén. https://gronarader.se/om/ Les hva hun skriver om Hosta og bli klokere.

Alle sorter hosta skal kunne spises. De kom en gang over havet fra Japan. Der drives hosta fram i drivhus under risskall for å holde seg lysegrønn og skjær. Jeg skal ta bedre vare på mine fra nå av. Jeg skal spise dem, ja, men da blir det bedre plass for de skuddene som blir igjen, så det er bare bra. Jeg skal formere dem, spre dem utover. De skal få vokse i alle skygger og halvskygger fra nå av. En lenke til en som har erfaring med å spise dem under.