så en slapp å vente så veldig på vår. Var en snø ville lang og iskald vinter vært det eneste å ønske så en fikk ligge der å dra seg så lenge som mulig. Da ville korte dager vært lykke og mørket en vederkvegelse. Kjøttmeisene, en dompap i ny ne og et par rådyr ville vært liv nok hvis en lå og var 30 centimeter hardpakka snø. I dag, 12. februar, laver det ned igjen. Vi håper dere har vendt dere til det og tar forholdsregler sier overskriftene i avisene mens snøen stadig legger på seg og alle stier fylles igjen. Det er opp til over knærne bort til drivhuset, veden, komposten, opp til bilen, som i og for seg kan være det samme. Vi kommer likevel ingen steder med den, ikke i dag, ikke i morgen. Vi holder oss inne, stanser av og til og ser ut av et vindu. Det er pent, ja, det er ganske pent, men det blir lengre og lengre til vår hver time. Jeg håper likevel den kommer forsiktig, ikke for brått og for tidlig for seg selv, så vekstene vender seg til den og ikke får barfrost på barfrost med vann som blir is fordi det ennå er tele i jorden og ikke finnes steder å renne hen. Jeg håper at Golfstrømmen aldri snur. Jeg håper vi greier å redde den.
Illustrasjonen er fra Amerikanske NSIDC’s hjemmeside.
De enorme varme vannmassene Golfstrømmen fører med seg gir varme som fører til at temperaturen i Norge er 4-5 grader høyere enn breddegraden skulle tilsi. Det er den vi kan takke for det relativt milde klimaet langs norskekysten.
Bella Olsens hage 