POTTER

Jeg har noen gamle terrakottapotter jeg har samla på meg gjennom år. Jeg passer dem som de skjøreste skapninger, tar dem fram hver vår og setter noe i dem som ikke skal stå og overleve neste vinter ute, eller noe som skal inn og stå frostfritt i kjeller eller drivhus. Det er noe uimotståelig ved de ru overflatene, sjatteringene de kommer i og det at ingen er like, ingen er helt rette eller helt runde. Det er som om hver av dem har levd og lever et eget liv. I vinter, mens jeg trålet nettet etter flere, kom jeg over PotOlés potter og tenkte, de vil jeg ha, så tenkte jeg, de kan jeg skaffe, så tenkte jeg, de kan jeg dele med andre som har det som meg med potter og krukker og blomster og hage, inne eller ute. Jeg hadde en uferdig, lurvete plan om å selge litt planter. De er blitt så mange og svære og jeg har vondt for å kaste dem på komposten. Det er ikke langt fra planter til potter. Nå står de i stabler i hagen. Jeg er rett som det er borte og ser på dem, tar på dem og gleder meg over dem. Noen få har jeg fylt allerede. Med duftgeranium som har overvintret i kjelleren. Flere skal fylles bare været lager seg, men mange kan selges som de er, her fra Bella Olsens hage mellom Risør og Tvedestrand.

De minste er 13,5 cm i diameter, de største er 44 cm. Alle er håndlagede. Noen er brukte og for meg, de meste verdifulle.

Foredla jord egentlig. Leire, formet av menneskehender og brent. Så enkelt. Og likevel så skjønt. Det kommer flere bilder. Av andre potter i andre stabler som ikke er gamle, men håndlagde og unike de også. Disse pottene kommer til å gjøre alt som skal vokse i dem enda deiligere. Det behøver ikke være mer enn noen takløk, tusenfryd, stemorsblomster, en fennikel sammen med en klatrebønne med fiolette blomster, en cannalilje, salvie eller rosmarin, geranium, agapantus. Blir fint det.