Det er som å snuble, falle, reise seg og stå der, litt fortumla, litt bakpå. Midtveis. Over midtveis? På tur inn i andre halvdel. Av sommeren. Den korte sommeren. Som skulle vare så lenge for et par måneder siden. Bringebæra modner. Pærene vokser seg større hver dag, tynger greinene. Mer. Hver dag. Løken kan høstes. Hvitløken ikke bare kan, men må høstes. Midtsommerfloret har roet seg, de engangsblomstrende rosene har fått nyper, grønne ennå, men langsomt skal de skifte farge, bli røde, bli sorte. Disse somrene. Disse somrene. Så mange. Så vidunderlige. Så plutselig på hell. Blir dagene enda mer verdifulle, blir dagene bringebærdager, jordbærdager, sukkerertdager, doble dager når de kryper over i natta og kongeliljeduften smyger seg omkring alt det solbrente. Det er vanskelig å prise dette stedet, jorda, her, nå. Det er for fint. Det er for godt. Det er vanskelig å få nok av alt. Savner det allerede. Alt. Er i det. Savner det. Begynnelsen og slutten. På alt. Nå.
Det kjennes ut som sommerdag og det ugraset som ikke er luket kommer til å vell over i grønnsakene og blomsterbedene. Får så være. I små og store potter står små og store planter som skal ut der når plass er ryddet eller de skal selges og finne en plass i andre hager. Både ettårige og stauder. Listen er begynt å bli ganske lang:
Kongelys, den mørkrøde sorten. Lager store bunker og frør seg, men ikke aggresivt.
Kinesisk lykt, orange lykter utpå ettersommeren, høsten. Sprer seg villig, men ganske lett å luke vekk.
Kosmos, de fleste er lyst gule. Tror jeg. Skal toppe dem i dag så de blir mer buskete.
Voksblomst
Zinnia, to farger, lime og limered
Løytnantshjerter, den gamle typen og en lysere en.
Asters, lik denne på frøpakken, men vet aldri. (Irisen jeg bestilte i fjor lignet ikke bildene i katalogen.)
Hagestikle, ser litt tragisk ut nå, men kommer seg og blir som de som vokser i hagen her.
Scabiosa Atropurpurea, blomstrer på ettersommer, høst, vakker, stikker over alle de andre plantene og vaier blomstene der oppe. Denne scabiosaen er ikke en staude som de gule og hvite jeg også har, noen for salg. Eller jeg kan grave opp en av dem.
Lammeøre, takknemlig gråaktig kantplante som sprer seg. Lett å luke vekk.
Akkeleie, de er som de er.
Hjertensfryd, ingen fine blomster, men god til the. Staude. Har andre krydderurter også, esdragon, timian, forskjellige løker.
Hjelmen, staude som sprer seg moderat. En drøy meter høy.
Liljer, litt forskjellig, høye fiolette og hvite lavere.
Iris, forskjellige, flest av denne typen med en lupin i bakgrunnen, noen mer blå og noen mer rosa enn disse og en dvergtype som blomstrer tidlig og vakkert og sprer seg fort på det lille bildet.
Roser, rotekte)
Mynte, jeg har den i potter så den ikke skal ta over i bedet, men plantet et sted der den kan bre seg, under et rosekratt for eksempel, gjør den ingen skade og den som drar over med en gressklipper i nærheten skal kjenne duften og bli glad.
Evighetsblomst, et par typer, kan tørkes og ta seg ut lenge.
Hosta, en grågrønn dvergtype og en varigert.
Dvergpil, mindre busk med røde greiner.
Primula, noen få av disse i tre forskjellige farger og et par andre typer. Sprer seg forsiktig. Blomstrer tidlig.
Tusenfryd i flere farger fra hvitt til rødt, i potter eller i plenen. Jeg vil ha dem i plenen. Det begynner i år.
Frøstjerne
Daglilje, gul, trives over alt.
Stokkroser, farger? Ute av kontroll, men pent blir det alltid.
Pion, forskjellige, noen fra hagen og noen fra Polen.
Pelargonium i drivhuset for salg, noen fra frø og noen fra stiklinger.
Og utenfor drivhuset, Canna, flere typer, og Duftgladiol i potter.
Og litt annet også. Det som ikke er i potter kan noen ganger, hvis det ikke er morplanten, graves opp til den som vil ha.
Har en god del håndlagde potter fra Pot Ole i flere størrelser, noen kurver og melkeboller og annet smått fra Marokko og frø til valmuer til givandes.
Er stort sett til stede i hagen på Bergøya, Gjeving, første huset på venstre hånd på Bergøya. Kan også komme med båt. Dra gjennom sundet mot Gjeving Marina, rett før brua over til Bergøya ligger en stolpebrygge. Den er vår. Send en sms om du vil være sikker på at noen er hjemme, 93487848.
Det har drysset hvitt i flere dager. Nå er det bare en anelse igjen på greinene, men forhåpentlig, frukt. Eplene går i blomst nå, litt smartere enn pærene, flere insekter om befrukterjobben. Og flere planter i Bellas butikk. I går ble det priklet ryllik i farger og hvitt, prydtobakk, en ganske lav fiolett sort, karminrød fjørnellik, legestokkrose m.m. Japansk lykt ble tatt opp og plantet i potter for salg, afrikansk lilje/agapanthus også, men den får jeg ikke helt skikk på. Irriterende. Blir ikke venner, men prøver igjen. Litt annerledes i år enn i fjor. For så å gi opp neste år hvis ingenting bedrer seg mellom oss. Og hvorfor legestokkrose? Vet ikke helt, men gamle sorter fra gamle apoteker, samler litt på dem, alt som har officinalis som latinsk etternavn. Les mer om legestokkrosa i Urtekildens planteleksikon, plant den i en utkant der den kan stå i fred og formere seg og blomstre på sin enkle og ydmyke måte hvert år. https://rolv.no/urtemedisin/medisinplanter/alth_off.htm
i krukker. Noen rett i jord også, men i krukker kan de settes i kjelleren eller garasjen når kulda kommer igjen. Der står de fint og hviler til det blir vår igjen. Kan bare nyte dem en sesong også. Gladiolsøster eller Duftgladiol, Gladiolus murielae, bruker litt tid på å komme i blomst. Når mye annet er på hell har den tida si. Den dufter vidunderlig, så i nærheten av en terrasse eller andre steder der en sitter eller går forbi er den ikke bare høyreist og vakker, men altså fristende å stanse et øyeblikk hos av flere grunner.
Plant tett, i en bunke. De blir halvannen meter høye og slanke og har som ekte gladioler flere blomster som springer ut etter hverandre. Bellas har noen potter med femten knoller og noen med fem. Og kommer de seg inn om vinteren kommer de tilbake år etter år.
Crocosmia, Værhane på norsk, er knapt så høy, 60-70 cm, men også fin i bunker. De kan stå i bed, men må opp hvis en vil ha dem til å komme igjen. Noen mener den tåler litt frost, men absolutt ikke fuktig frost. Og ikke mye frost. Jeg har lagt knollene tett i potter og har noen for salg. De blomstrer fra seint i juli og et godt stykke ut i august. Jeg har hatt en bunke i samme krukke i fire, fem år uten å gjøre annet enn å gi dem litt gjødsel og vann i sesongen. Og en kjeller om vinteren.
Jeg hadde en plan om å dele og plante kryptimian, men på vei til den la, som vanlig, annet seg i mellom, opprydning i et par bed, gjødsling av roser, såing av anis, koriander, spinat, reddiker og dill, fjerning av mynte i et bed der den absolutt ikke får lov å vokse og altså Gladiolsøster og Crocosmia i krukker og potter.
Året begynte tidlig. Asparges 30. april. Det er en hel uke tidligere enn i de årene vi har hatt de tjue plantene våre. Kunne gjerne ventet den uka, men det virker som om verdens mening om klima har skrudd seg mot at vi må tilpasse oss det som skjer i atmosfæren, så vi finner fram smøret og salt og har det i oss. Det er det der ordet ‘uavvendelig’. Det er sånn det har kommet til å kjennes ut. Det skal skje.
LITTERÆRT som ikke kan hindres; uunngåelig
SITATER
katastrofen nærmer sig ubønhørligt, uafvendeligt (Henrik Ibsen Samlede verker VIII 369)
en stor og simpel tro paa den uafvendelige skjæbne (Fri Presse 1908/130/1/4)
han fryktet moren skulle komme langsomt med uavvendelige skritt imot ham (Dag Solstad Spiraler 117 1965)
lykkelig er den som kan glemme det uavvendelige (Elsbeth Wessel Wien 285 1999)
valget, følelsen av å bli sugd inn i et forløp, styrt inn på en uavvendelig bane (Atle Næss Innersvinger LBK 2002)
Og jeg sår solsikker. Noe vi gjorde i barneskolen for å forstå mer av livet. Da vi ble eldre sluttet vi med det. Til jeg begynte igjen. Til jeg så at det kunne bli, ikke bare litt mer begripelig, men vakkert også. Det barnslige kunne bli så vakkert, nesten mystisk skjønt, utpå høsten en gang. Så jeg fortsetter. Det kan ikke være feil i atmosfæren, enten den er sånn eller slik, å gjøre det vakrere et lite sted på jorda. Med et barnslig solsikkefrø. Eller flere.
Til høsten. Et sted. Hvis en planter dem nå.
Og de er å få, i Bella Olsens lille hagebutikk. Hvis en ikke har nådd å så.
-har begynt blomstringen. De dukker opp på ventede og uventede steder og får for det meste stå der de sådde seg selv eller flyttes over i krukker. Som kan handles. Det kommer nye knopper hver dag. Som springer ut og springer ut. Lenge ennå. Vet aldri hvilken farge eller form de får. Først når de grågrønne dekkbladene sprekker opp viser det seg om de ble røde, rosa, hvite, ferskenfargede, fler -eller ensfargede.
Ganske tett. Så tett at ugraset ikke har en sjanse. Jeg har et dobbelt forhold til ugras. Liker det ikke, men noen ganger kan jeg elske å ligge på kne og rense og se jorda bli rein rundt en rose eller en gulrotspire. Men mest, luker så lite som mulig. Og siden det ikke blir brukt ugrasmidler i Bella Olsens hage så blir det å plante tett. Geranium rundt rosene. De nesten overflatiske røttene konkurrerer ikke med rosens dypere. Salvien er god til å bre seg utover, men først og fremst med bladverket, hostaen gjør det samme, dekker langt mer enn plassen den vokser på med bladverket, flekktvetann, kryptimian og nellik holder seg også på overflaten og kan gjerne vokse tett inntil større vekster, knautia, scabiosa og marokkansk valmue dekker åpen jord med bladrosettene og sender tynne stengler med små, men fine blomster høyt opp mellom pioner, roser, liljer og iris. Altså, tett. Ofte nokså tilfeldig må jeg innrømme, ikke alltid like vellykket, men ofte svært vellykket selv om det aldri var planlagt akkurat sånn.
Flekktvetann og Salvie i forening.
Bella Olsen har Flekktvetann og Salvie sammen i samme potte til salgs for en som ikke liker så veldig godt å luke mellom roser og annet.
og vinden vifter med greinene på det gamle plommetreet som mistet halvparten av seg selv i vinter. Det bærer ikke mer enn typ fire frukter om høsten så det er ikke for grødens skyld at det finnes. Kanskje står det der ennå, skakt og forvridd, fordi det bærer umistelig historie. Levde liv. Det har merket folk som har bodd i huset det står ved gå inn og ut av kjellerdøra, eller ned trappa mot brygga og båten, eller med et håndkle om skulderen til badeplassen i alle de år det har stått der, kanskje hundre. Og alt det har båret er egne krokete greiner, men også den stille historien om sørsida av huset. Den er skrevet langsomt inn i årringene det har lagt til, en etter en etter en, og nå, i 2024, enda en. Det ser ikke ut til å bry seg om at det er halvert. Det blomstret like fint i mai og bladverket er friskt. Det står støtt i regn, i solskinn, det mister en grein til en snøstorm, alt med samme sinn. Men, – kanskje merker det at jeg tenker på det, at jeg skriver om det, at min ømhet for det er stor, kanskje strekker det seg litt og legger et smil til i årringen det bygger i sitt indre. Eller ikke. Det er meg som gjør det. Legger smil til. I mitt indre. Og så var det gjort sukker plommetreet stoisk i regnet utenfor vinduet mot sør. Der fikk jeg lagt noe til. I den andre.
Fem forskjellige typer. Som ikke vokser på samme måte. Noen har knoller, eller rizomer, og må tas opp og deles med jevne mellomrom. Noen vokser fra løk og må ikke, men kan tas opp og deles. Så først kan Iris mao deles opp i disse to gruppene: rizom eller løkform.
Iris med løk kan igjen deles opp i vårblomstrende typer, Iris Reticulata, og sommerblomstrende, Iris Hollandica.
Iris med rizomer kan deles i tre grupper, skjegget iris eller Iris Germanica på latin, den skjeggløs irisen som inkluderer Sibirske, Japanske og Louisiana iriser samt Iris Pseudacorus og til sist Crested Iris (hanekamiris) eller Iris Cristata og Iris Tectroum.
Sibir Iris, finnes der ute i Bella Olsens hage, skal deles når den er blomstret og kommer til Bellas butikk neste år, kanskje)En nokså vill Iris Germanica som blir over en meter høy og imponerende kraftig
Iris Germanica, eller skjeggiris, den mørk blå stedegen i Bella Olsens hage. Sto i nesten ingen jord og stakk bare så vidt opp nede på brygga, vokste på seg da den ble flytta, blir omtrent 30 centimeter og er en av de tidligste av Bellas Germanicaer.
Japansk Iris, mange av dem tåler godt å stå fuktig, som i en bekk som tørker ut av og til
Det skal la seg gjøre å ha en eller annen Iris i blomst helt fra tidlig vår til et godt stykke utpå sommeren. Noen av de germanske skal visst remontere også. Og en av de sibirske. Den kommer sparsomt tilbake, men den kommer og heter Welcome Return.
Iris er stort sett sjukdomsfrie, rådyra liker dem ikke og de tåler en norsk vinter.
Det er ikke bare roser som dufter. Det finnes liljer. Det finnes kaprifol, fioler, lavendel, syrin, nellik, duftpelargonier, pioner. Og krydderurtene, timian, salvie, knip en stilk og gni den mellom fingrene. Eller rør ved den beskjedne rosestorknebben når du går forbi og lukt på hendene etterpå. Vidunderlig. Men nå, i dag, midt i mai, dufter fremfor alt Daphne, den lille busken som blomstrer midt i vinteren og hele våren med små rosa usedvanlig velduftende blomster, i dag dufter pinseliljene på aller fineste vis, sparer seg ikke, og det gjør ikke mahoniabusken heller. De gule klasene av små blomster gjør det tålelig å beholde den ellers nokså uvennlige busken med det stikkende bladverket. Duften er faktisk eneste grunnen til at den ikke havner ved havens yttergrenser eller på dynga i Bella Olsens hage. Den kan med et spadetak bli en del av sortimentet)
Bella Olsens hage 