Forfatter: torunlian

Lagt ut den

Telefonen

alltid på nett. Når jeg går der ute og lurer på hvor dypt jeg skal plante duftgladiolknollene Telefonen. I fjor og i forfjor og årene før det så jeg på knollene kanskje et halvt minutt, snudde dem i hånda og tenkte mitt som var nesten ingenting, plantet dem, og vokste opp gjorde de jammen og ble duftende. Jeg lurer ennå på om det er topp eller bunn som skal seks eller sju eller åtte centimeter under jorda. Eller er det midten av knollen de mener? Når det gjelder Duftgladiol eller Duftlilje eller Gladiolsøster som den også kalles (Acidanthera Murilae) kan det ikke spille så stor rolle. Den er nokså liten. Så liten at en kan undre seg på hvordan blomsten kan bli så lang og slank og vakker. Og duftende. I en potte på terrassen er den uslåelig sånn utpå ettersommeren. For den er treg. Og det er i grunnen fint, for det er ingen overveldende blomstring lenger når den kommer. Og skinner. Nå ser det stusselig og tomt ut i pottene, men knollene, sju eller ni eller tolv i de største, ligger der nede i mørket og våkner. Litt etter litt etter litt.

Knollene kan plantes i bed omtrent samtidig med tomater, men må graves opp og lagres tørt og mørkt gjennom vinteren. Eller de plantes ganske tett i krukke som tas inn etter første frost og settes i mørk kjeller eller garasje til faren for frost er over igjen, neste vår.

Lagt ut den

Stokkroser og Euphoria Marginata

Et par dager med jording av et lite hav planter, noen i bedene, noen i potter og noen til overs, Canna, liljer, iris og i dag, Euphoria Marginata, type Kilimanjaro, varigert, helt hvite på de øverste bladene omkring de små nokså uanselige blomstene. De vokser til en drøy halvmeter høye tuer, tåler skygge og tørr og skrinn jord, frør seg, men ikke plagsomt. De vil lyse opp på nordsiden av huset, i en nordvendt skrent eller i skygge mellom andre vekster. Tåler sol også.

Euphoria Marginata, Kilimanjaro

Stokkroser sådd tidligere i vår kommer neppe til å blomstre i år, men en del planter i sitt andre år nå står også i potter vil sannsynligvis svare. Vet ikke hva slags farge de kommer i ettersom de er etterkommere av egne planter som ikke er utsatt for parringskontroll.

Noen av stokkrosenes mulig foresatte sommeren 2023

Med posten fra Polen kom noen sorte stokkroser, Nigra, og denne skjønnheten, Parkfrieden.

Alcalthaea ( x ) 'Parkfrieden' - Sarastro Stauden
Alcalthea Parkfrieden

Det blir fest for biene i blomstene sånn fra midt i juli omtrent. Og deretter ville mengder frø.

Lagt ut den

Iris i vekst

Bortsett fra de vakre, halvhøye egne er det kommet mange flere potter med iris på denne varme sommerdagen tidlig i mai. De er til salgs, men kanskje best de får litt røtter før de plantes ut. Skjønt iris er tøffe typer. Både de tyske og de sibirske tåler en støyt. Og de er så fine, alene, og sammen med andre vekster. Alltid likt dem, men fått nytt syn på dem etter å ha sett hvordan Sarah Price bruker dem i samplantinger. I særdeleshet i landskap utsatt for tørke, sandholdig jord.

Sarah Price på Chelsey Flowershow 2023

I Bella Olsens hages utsalg finnes nå, i tillegg til de egne, en dvergiris: Cherry Garden, flere Iris Germanica: Niebelungen, Cimarron Strip, Black Night, Nell Jape, Rozowy, Morning Show som er absolutt mørkt rød og minst en som er rosa. Sibir Iris finnes som Dawn Walz. Lemon Veil, Paprikash, Miss Apple med flere. Det er ikke mange av hver sort, men enn så lenge finnes i hvert fall en av alle. Av alle disse:

Lagt ut den

VALMUER

De liker ikke så godt å bli flyttet når de har kommet i vekst, men de vokser villig på friland fra frø. De sprer seg om en har fått dem i hagen. Fjorårets frøkapsler modnet og åpnet seg, frøene har ligget over vinteren og ventet på godt vær, og straks det kommer begynner de å røre på seg, ikke alltid der en ønsker seg de kommer, men da er det enkelt å luke dem bort. Kan gjøre litt vondt, men hvis de har plantet seg litt for frekt mellom grønnsakene, så må, i hvert fall noen bøte med livet. Hvem som var morplante og hvem som ble faren er umulig å vite hvis ingen holder streng kustus i forplantningslivet deres. Det blir som det blir når naturen alene får råde, men alltid ganske fint. Jeg har frø som skal komme i poser når tida strekker til. Frø som kan slenges der en tenker at, her ville noen valmuer vært fine. Her trengs det litt utemmet liv mellom det strenge og skikkelige, som iris germanica. De fortjener å spres. Folk fortjener å se dem komme, springe ut og spre sine botaniske sommerfuglaktige vinger. Lange, tynne stengler gjør dem ikke mindre lette og tilsynelatende svevende.

Lagt ut den

Hosta og knautia

og estragonen er delt fra og kommet i potter. Estragonen er allerede kommet langt , er usedvanlig kraftig i år og smaker deilig. Gressløk, kinaløk, to typer timian, nellik, akeleier, stokkroser, noen knautia er også fanget og står i potter for å danne røtter. De trenger litt tid der for å skaffe seg et bra rotsystem, men snart, snart er de klare for et nytt sted å bre seg på.

Knautia med frøstjerne og hvitløk

Et par stiklinger fra et vilt frukttre med den vakreste blomstring har klart seg gjennom vinteren og står i potter med svære knopper. Noen skal plantes i utkanten av Bella Olsens hage, noen skal deles.

Terrakottapottene har fått priser og håper de kan glede noen fram gjennom vår og sommer. De gleder i hvert fall meg.

Pottene)

Lagt ut den

Tre blå i sortimentet

Hvis de ter seg.

Fargebelg eller Falsk indigo, Baptisio tinctoria, umulig å dele. Det ble øksa for å komme gjennom rota og plukke fram nesten 20 deler som så ut som de kanskje ville ha en sjanse. En svær og sterk plante. Tenkte ikke på det da jeg satte den. Hvordan den vokste. Og stengte for et par roser. Ganske vanlig å bare snu seg, se etter et sted, ja, der kan den stå, og etter et par år, erkjenne at jeg tok feil. Den skulle stått mellom villroser, mellom pioner, i utkanter, bakerst i bedene, kjempet der med ugras, og vunnet. For det gjør den bra. Uten lange rotutløpere. Av og til frør den seg, men den er ikke invasiv. Frøplantene kan flyttes, eller frøene kan sås umiddelbart når de modner. Den kraftige jordstokken som stikker dypt gjør formering ved frø fordelaktig. De blå, erteblomstlignende blomstene i spir, en meter høye, er elsket av insekter. Og har relativt lang blomstringstid. Plant den et sted den kan stå i fred. Finnes i forskjellige blåfarger, hvitt og gult. De jeg håper skal overleve i pottene ute i de fremdeles kalde aprilnettene er blå.

Hva den heter, om den i det hele tatt har et navn, vet jeg ikke. Den sto i graset nede ved brygga og blomstret på fem centimeter korte stengler. Det var åpenbart Iris, germansk, etter blomsten å dømme, men en underlig en. Da den kom i bedene og fikk næring og god plass ble den høyere. Ikke så høy som de moderne germanske irisene, men den vokste på seg og bredte seg. Nå har den mange slektninger. Noen av dem er også kommet i potter og venter på at de kalde nettene skal melde seg ut av denne iskalde våren. Så de kan bli sterke og sunne og komme i nye bed der de kan bli enda flere.

Og Lavendel. Lavendula angustifolia. Den engelske. En ‘Hidcote’type. Har vist seg veldig hardfør og villig i denne hagen. Selvsår seg og er relativt lett å ta stiklinger av. Varer ikke evig, men står godt i seks, sju, åtte år, om den klippes ned i rett tid. Gir store, flotte buskaktige planter. Og dufter. Noen selvsådde småplanter og noen stiklinger fra i fjor kommer for salg. Våger garantere for hardførhet og voksevillighet.

Lagt ut den

Terrakottapotter i malerier

Karin Larsson, kona til Carl Larsson, mente at enkle leirpotter fikk plantene til å skinne. Det er ikke pottene som skal vises fram, skal hun ha sagt. De gjør likevel ganske mye av seg på sin enkle måte der de står i vinduskarmen hennes. Uten å kappes med blomstene. Hun hadde peiling på farger og innredning, Karin. Hadde peiling på maleri også, var en skolert og god maler, men Carl opptok den plassen i ekteskapet deres. Hun gjorde hjemmet deres så vakkert at han gjorde det berømt.

Vincent van Gogh likte også vekster i terrakottapotter, malte ‘Tusenfryd’, ‘Blomsterpotte med gressløk’ og flere.

Lucy Marguerite Frobishers ‘Potteplanter i vinduskarmen’ er et bra bilde på at for eksempel påskeliljer i terrakottapotte kan være nokså fint år sola skinner.

Winifred Nicholsons ‘Cineraria and Cyclamen’ har det også utmerket i enkle potter av brent leire i hennes maleri fra 1927.

Og sist, men ikke minst, Barbara Richardsons, ‘Primula’, ‘Bleke blomster’ og ‘Bringebær og kirsebær’. Ingen har malt flere terrakotta krukker enn Barbara. Hun har sågar malt bilder av bare krukker.

Lagt ut den

Rosestorkenebb

‘Geranium macrorrhizum’, livet ville ikke vært det samme uten. Den blir 20 til 30 cm høy, eller lav, kan danne store tepper og dekke jorda rundt andre vekster som roser, iris og klematis, den trives også under busker eller trær. Storknebb er en gammel plante i hagen, ble omtalt i litteratur allerede på 1500-tallet. Den blomstrer fra juni til august og strekker ut overjordiske utløpere i alle retninger, men lett å luke vekk om det blir for mye av det gode. Utløperene kan rotes i potte eller rett i fuktig jord. Blomstene er ikke overdådige, nokså små, fra mørkt til blekt rosa, eller hvite, men bladverket er verdifullt, fliket, lysgrønt og, ikke minst, aromatisk. Når en kommer borti det, tilfeldig, eller med vilje, dufter det deilig. Og det får fine høstfarger. Rosestorkenebb liker all slags jord, tilpasser seg de fleste voksesteder og tåler tørke godt. Gode sorter er Album, Spessart og Bewans eller Ingwersens variety.

Ingwersens variety.

Det finnes utallige varianter av Storknebb, Her, mer info fra en som har mer peiling enn meg).

Varianten av rosestorkenebb fra Bella Olsens hage blir å finne i sortimentet i sommer. Presist navn på akkurat denne aner jeg ikke, men rosestorkenebb, er det, og villig er den. Den har vært med lenge, fra hage til hage til hage.

Lagt ut den

Pionen

Ga opp kampen mot ugrasklokka som hadde filtret seg inn mellom den gamle pionens røtter. Gravde den opp selv om sånt helst skal gjøres om høsten. Delte, renset og vasket og fikk 32 solide nye røtter. Pionen sto i Bella Olsens hage da vi kom hit, blomstret og duftet eventyrlig i et bed overgrodd av sibiriris og den invasive ugrasklokka. Irisen var mulig å rydde opp i, men ugrasklokka har ikke latt seg temme. Har ingen løsning på hvordan få fjernet en gærning som sprer seg med både frø og rotutløpere, lange og mange,. Bare en liten, nesten usynlig bit skyter. Dekke til med svart plast kanskje? La jorda ligge åpen og bruke hakka annenhver dag?

Men altså, 32 nye planter i gamle potter. Aner ikke hva pionen heter, men når en er så pen som denne så kan det være det samme. Blir å finne i Bella Olsens hages sortiment når de har funnet seg rette i den nye jorda.

Festiva Maxima, (Paeonia lactiflora, ‘Festiva Maxima’) Det må være den. Blomstrer 7 til 10 dager sen vår, klarer seg en uke som avskåret hvis den tas i knopp. Svær plante, brer seg utover om den ikke støttes opp, så godt som fri for sjukdommer, og rådyra liker den ikke, så den får stå.

Slektsnavnet Paeonina skal være etter plantens oppdager Paion eller Peon, gudenes lege. Kom fra Østen til Europa omkring 1550.