PÆRETRÆRNE BLOMSTRER AV

Det har drysset hvitt i flere dager. Nå er det bare en anelse igjen på greinene, men forhåpentlig, frukt. Eplene går i blomst nå, litt smartere enn pærene, flere insekter om befrukterjobben. Og flere planter i Bellas butikk. I går ble det priklet ryllik i farger og hvitt, prydtobakk, en ganske lav fiolett sort, karminrød fjørnellik, legestokkrose m.m. Japansk lykt ble tatt opp og plantet i potter for salg, afrikansk lilje/agapanthus også, men den får jeg ikke helt skikk på. Irriterende. Blir ikke venner, men prøver igjen. Litt annerledes i år enn i fjor. For så å gi opp neste år hvis ingenting bedrer seg mellom oss. Og hvorfor legestokkrose? Vet ikke helt, men gamle sorter fra gamle apoteker, samler litt på dem, alt som har officinalis som latinsk etternavn. Les mer om legestokkrosa i Urtekildens planteleksikon, plant den i en utkant der den kan stå i fred og formere seg og blomstre på sin enkle og ydmyke måte hvert år. https://rolv.no/urtemedisin/medisinplanter/alth_off.htm

Bildet av legestokkrosa er lånt fra Urtekildens side (https://www.rolv.no)

Tabák okrasný Deep Purple F1 - Nicotiana - prodej semen - semena tabáku

Ryllik og Prydtobakk er fremdeles veldig små, men Japansk lykt er klar for utplanting.

Gladiolsøster og Crocosmia

i krukker. Noen rett i jord også, men i krukker kan de settes i kjelleren eller garasjen når kulda kommer igjen. Der står de fint og hviler til det blir vår igjen. Kan bare nyte dem en sesong også. Gladiolsøster eller Duftgladiol, Gladiolus murielae, bruker litt tid på å komme i blomst. Når mye annet er på hell har den tida si. Den dufter vidunderlig, så i nærheten av en terrasse eller andre steder der en sitter eller går forbi er den ikke bare høyreist og vakker, men altså fristende å stanse et øyeblikk hos av flere grunner.

Plant tett, i en bunke. De blir halvannen meter høye og slanke og har som ekte gladioler flere blomster som springer ut etter hverandre. Bellas har noen potter med femten knoller og noen med fem. Og kommer de seg inn om vinteren kommer de tilbake år etter år.

Crocosmia, Værhane på norsk, er knapt så høy, 60-70 cm, men også fin i bunker. De kan stå i bed, men må opp hvis en vil ha dem til å komme igjen. Noen mener den tåler litt frost, men absolutt ikke fuktig frost. Og ikke mye frost. Jeg har lagt knollene tett i potter og har noen for salg. De blomstrer fra seint i juli og et godt stykke ut i august. Jeg har hatt en bunke i samme krukke i fire, fem år uten å gjøre annet enn å gi dem litt gjødsel og vann i sesongen. Og en kjeller om vinteren.

Крокосмия Ред Кинг "Red King"

Jeg hadde en plan om å dele og plante kryptimian, men på vei til den la, som vanlig, annet seg i mellom, opprydning i et par bed, gjødsling av roser, såing av anis, koriander, spinat, reddiker og dill, fjerning av mynte i et bed der den absolutt ikke får lov å vokse og altså Gladiolsøster og Crocosmia i krukker og potter.

2025

Året begynte tidlig. Asparges 30. april. Det er en hel uke tidligere enn i de årene vi har hatt de tjue plantene våre. Kunne gjerne ventet den uka, men det virker som om verdens mening om klima har skrudd seg mot at vi må tilpasse oss det som skjer i atmosfæren, så vi finner fram smøret og salt og har det i oss. Det er det der ordet ‘uavvendelig’. Det er sånn det har kommet til å kjennes ut. Det skal skje.

LITTERÆRT  som ikke kan hindres; uunngåelig

SITATER

  • katastrofen nærmer sig ubønhørligt, uafvendeligt  (Henrik Ibsen Samlede verker VIII 369)
  • en stor og simpel tro paa den uafvendelige skjæbne  (Fri Presse 1908/130/1/4)
  • han fryktet moren skulle komme langsomt med uavvendelige skritt imot ham  (Dag Solstad Spiraler 117 1965)
  • lykkelig er den som kan glemme det uavvendelige  (Elsbeth Wessel Wien 285 1999)
  • valget, følelsen av å bli sugd inn i et forløp, styrt inn på en uavvendelig bane  (Atle Næss Innersvinger LBK 2002)

Og jeg sår solsikker. Noe vi gjorde i barneskolen for å forstå mer av livet. Da vi ble eldre sluttet vi med det. Til jeg begynte igjen. Til jeg så at det kunne bli, ikke bare litt mer begripelig, men vakkert også. Det barnslige kunne bli så vakkert, nesten mystisk skjønt, utpå høsten en gang. Så jeg fortsetter. Det kan ikke være feil i atmosfæren, enten den er sånn eller slik, å gjøre det vakrere et lite sted på jorda. Med et barnslig solsikkefrø. Eller flere.

Til høsten. Et sted. Hvis en planter dem nå.

Og de er å få, i Bella Olsens lille hagebutikk. Hvis en ikke har nådd å så.

Disse skimrende valmuene

-har begynt blomstringen. De dukker opp på ventede og uventede steder og får for det meste stå der de sådde seg selv eller flyttes over i krukker. Som kan handles. Det kommer nye knopper hver dag. Som springer ut og springer ut. Lenge ennå. Vet aldri hvilken farge eller form de får. Først når de grågrønne dekkbladene sprekker opp viser det seg om de ble røde, rosa, hvite, ferskenfargede, fler -eller ensfargede.

Hvor tett kan det plantes?

Ganske tett. Så tett at ugraset ikke har en sjanse. Jeg har et dobbelt forhold til ugras. Liker det ikke, men noen ganger kan jeg elske å ligge på kne og rense og se jorda bli rein rundt en rose eller en gulrotspire. Men mest, luker så lite som mulig. Og siden det ikke blir brukt ugrasmidler i Bella Olsens hage så blir det å plante tett. Geranium rundt rosene. De nesten overflatiske røttene konkurrerer ikke med rosens dypere. Salvien er god til å bre seg utover, men først og fremst med bladverket, hostaen gjør det samme, dekker langt mer enn plassen den vokser på med bladverket, flekktvetann, kryptimian og nellik holder seg også på overflaten og kan gjerne vokse tett inntil større vekster, knautia, scabiosa og marokkansk valmue dekker åpen jord med bladrosettene og sender tynne stengler med små, men fine blomster høyt opp mellom pioner, roser, liljer og iris. Altså, tett. Ofte nokså tilfeldig må jeg innrømme, ikke alltid like vellykket, men ofte svært vellykket selv om det aldri var planlagt akkurat sånn.

Flekktvetann og Salvie i forening.

Bella Olsen har Flekktvetann og Salvie sammen i samme potte til salgs for en som ikke liker så veldig godt å luke mellom roser og annet.

Hva er en Iris?

Fem forskjellige typer. Som ikke vokser på samme måte. Noen har knoller, eller rizomer, og må tas opp og deles med jevne mellomrom. Noen vokser fra løk og må ikke, men kan tas opp og deles. Så først kan Iris mao deles opp i disse to gruppene: rizom eller løkform.

Iris med løk kan igjen deles opp i vårblomstrende typer, Iris Reticulata, og sommerblomstrende, Iris Hollandica.

Iris med rizomer kan deles i tre grupper, skjegget iris eller Iris Germanica på latin, den skjeggløs irisen som inkluderer Sibirske, Japanske og Louisiana iriser samt Iris Pseudacorus og til sist Crested Iris (hanekamiris) eller Iris Cristata og Iris Tectroum.

Sibir Iris, finnes der ute i Bella Olsens hage, skal deles når den er blomstret og kommer til Bellas butikk neste år, kanskje)
En nokså vill Iris Germanica som blir over en meter høy og imponerende kraftig

Iris Germanica, eller skjeggiris, den mørk blå stedegen i Bella Olsens hage. Sto i nesten ingen jord og stakk bare så vidt opp nede på brygga, vokste på seg da den ble flytta, blir omtrent 30 centimeter og er en av de tidligste av Bellas Germanicaer.

Japansk Iris, mange av dem tåler godt å stå fuktig, som i en bekk som tørker ut av og til

Det skal la seg gjøre å ha en eller annen Iris i blomst helt fra tidlig vår til et godt stykke utpå sommeren. Noen av de germanske skal visst remontere også. Og en av de sibirske. Den kommer sparsomt tilbake, men den kommer og heter Welcome Return.

Iris er stort sett sjukdomsfrie, rådyra liker dem ikke og de tåler en norsk vinter.

Telefonen

alltid på nett. Når jeg går der ute og lurer på hvor dypt jeg skal plante duftgladiolknollene Telefonen. I fjor og i forfjor og årene før det så jeg på knollene kanskje et halvt minutt, snudde dem i hånda og tenkte mitt som var nesten ingenting, plantet dem, og vokste opp gjorde de jammen og ble duftende. Jeg lurer ennå på om det er topp eller bunn som skal seks eller sju eller åtte centimeter under jorda. Eller er det midten av knollen de mener? Når det gjelder Duftgladiol eller Duftlilje eller Gladiolsøster som den også kalles (Acidanthera Murilae) kan det ikke spille så stor rolle. Den er nokså liten. Så liten at en kan undre seg på hvordan blomsten kan bli så lang og slank og vakker. Og duftende. I en potte på terrassen er den uslåelig sånn utpå ettersommeren. For den er treg. Og det er i grunnen fint, for det er ingen overveldende blomstring lenger når den kommer. Og skinner. Nå ser det stusselig og tomt ut i pottene, men knollene, sju eller ni eller tolv i de største, ligger der nede i mørket og våkner. Litt etter litt etter litt.

Knollene kan plantes i bed omtrent samtidig med tomater, men må graves opp og lagres tørt og mørkt gjennom vinteren. Eller de plantes ganske tett i krukke som tas inn etter første frost og settes i mørk kjeller eller garasje til faren for frost er over igjen, neste vår.

Hosta og knautia

og estragonen er delt fra og kommet i potter. Estragonen er allerede kommet langt , er usedvanlig kraftig i år og smaker deilig. Gressløk, kinaløk, to typer timian, nellik, akeleier, stokkroser, noen knautia er også fanget og står i potter for å danne røtter. De trenger litt tid der for å skaffe seg et bra rotsystem, men snart, snart er de klare for et nytt sted å bre seg på.

Knautia med frøstjerne og hvitløk

Et par stiklinger fra et vilt frukttre med den vakreste blomstring har klart seg gjennom vinteren og står i potter med svære knopper. Noen skal plantes i utkanten av Bella Olsens hage, noen skal deles.

Terrakottapottene har fått priser og håper de kan glede noen fram gjennom vår og sommer. De gleder i hvert fall meg.

Pottene)

frø og knoller i år

fra Chiltern Seeds, det kommer toll på sendingen, men de har bra frø, noen jeg ikke har funnet andre steder, som kanskje trives bedre i England enn her, men prøver. Noen frø fra Impecta, mest tomater. Noen fra Plukkselv. Og mange fra Polen, gardenseedmarket. Pluss Iris og Canna røtter. Jeg lukket øynene helt igjen og trykket på betal. Forstår ikke hvorfor det følger en anelse skam med disse handlene ettersom jeg ikke kan tenke meg viktigere og vakrere ting å bruke penger på. Kjøpte noen medtatte Canna på salg i fjor høst. På kanten vulgære, så jeg sto lenge og lurte, men måtte gi meg, og ble begeistret. Da jeg fant flere farger og sorter på gardenseedmarket midt i januar var de plutselig blitt uimotståelige. Jeg handlet. For mange. Men de kan gis bort. Eller jeg blir å finne på et eller annet torg en dag.

Hele cannaplanta, eller knollene, renset for jord, må inn i kjeller eller frostfritt drivhus om vinteren, ligge mørkt og hvile, behandles som Georginer omtrent. Kan plantes ut i bedene etter frost om våren, eller stå i potter. Flyttes rundt og fylle opp der det ser litt trist ut.

Shining Pink kommer fra Polen (bildet er fra katalogen)

Alaska kommer fra Polen (bilde fra katalogen)

Iris. En av de lave, dvergiris, Cherry Garden, som skal blomstre mai til juli står det. Hm… Det spørs her i landet. Får se. Neste år. Når den forhåpentligvis har etablert seg. Et par andre dvergirirs trives, så det finnes en sjanse.

Cherry Garden, dvergiris, kommer fra Polen (bilde fra katalogen)

Dvergiris som trives og brer seg i hagen allerede, Kataharina Hodgin, 19 mars en veldig våt dag i 2023:

De skal få stå i fred et par år til før jeg tar dem opp, deler røttene, og fyller opp andre steder. Litt usikker på om de kanskje tåler noe mer skygge om sommeren enn de store tyske skjeggirisene. Skulle tro de var vant til å stå under andre vekster ettersom de er så tidlige ute og annet jo vil vokse opp og over deres 20-30 centimeter de fleste steder i naturen. Men på en annen side, de er hybrider, krysninger, menneskeskapte, og finnes vel stort sett bare i hager, så … I Sverige heter de Trädgårdsiris. Sol og halvskygge står det på nettet forresten. Tørr, kalkholdig jord. Ikke rart de trives i Bellas hage, på gammel havbunn.

Å samle frø

scabiosa i stadier

Ja. Dill, koriander, fennikel, erter og bønner, løk og purre, tomat, solsikke, valmue, kornblomst, stokkrose, ringblomst, blomkarse, krigisløk, lavendel og så videre og så videre … Og jeg tenker å la noen gulrøtter stå så de kan frø seg neste år, et par rødbeter også kanskje, en brokkoli.

Hvitløk, sjalott, potet har denne andre vidunderlige måten å formere seg på. Du stikker en i jorda og de blir flere. Går for narsisser og liljer også. Vekstene vil bare bli flere, formere seg, og det på trass. De gjør det hvor som helst. Rundt komposten er det ikke måte på hva som foregår av multiplikasjon.