Gladiolsøster og Crocosmia

i krukker. Noen rett i jord også, men i krukker kan de settes i kjelleren eller garasjen når kulda kommer igjen. Der står de fint og hviler til det blir vår igjen. Kan bare nyte dem en sesong også. Gladiolsøster eller Duftgladiol, Gladiolus murielae, bruker litt tid på å komme i blomst. Når mye annet er på hell har den tida si. Den dufter vidunderlig, så i nærheten av en terrasse eller andre steder der en sitter eller går forbi er den ikke bare høyreist og vakker, men altså fristende å stanse et øyeblikk hos av flere grunner.

Plant tett, i en bunke. De blir halvannen meter høye og slanke og har som ekte gladioler flere blomster som springer ut etter hverandre. Bellas har noen potter med femten knoller og noen med fem. Og kommer de seg inn om vinteren kommer de tilbake år etter år.

Crocosmia, Værhane på norsk, er knapt så høy, 60-70 cm, men også fin i bunker. De kan stå i bed, men må opp hvis en vil ha dem til å komme igjen. Noen mener den tåler litt frost, men absolutt ikke fuktig frost. Og ikke mye frost. Jeg har lagt knollene tett i potter og har noen for salg. De blomstrer fra seint i juli og et godt stykke ut i august. Jeg har hatt en bunke i samme krukke i fire, fem år uten å gjøre annet enn å gi dem litt gjødsel og vann i sesongen. Og en kjeller om vinteren.

Крокосмия Ред Кинг "Red King"

Jeg hadde en plan om å dele og plante kryptimian, men på vei til den la, som vanlig, annet seg i mellom, opprydning i et par bed, gjødsling av roser, såing av anis, koriander, spinat, reddiker og dill, fjerning av mynte i et bed der den absolutt ikke får lov å vokse og altså Gladiolsøster og Crocosmia i krukker og potter.

Duft i mai

Det er ikke bare roser som dufter. Det finnes liljer. Det finnes kaprifol, fioler, lavendel, syrin, nellik, duftpelargonier, pioner. Og krydderurtene, timian, salvie, knip en stilk og gni den mellom fingrene. Eller rør ved den beskjedne rosestorknebben når du går forbi og lukt på hendene etterpå. Vidunderlig. Men nå, i dag, midt i mai, dufter fremfor alt Daphne, den lille busken som blomstrer midt i vinteren og hele våren med små rosa usedvanlig velduftende blomster, i dag dufter pinseliljene på aller fineste vis, sparer seg ikke, og det gjør ikke mahoniabusken heller. De gule klasene av små blomster gjør det tålelig å beholde den ellers nokså uvennlige busken med det stikkende bladverket. Duften er faktisk eneste grunnen til at den ikke havner ved havens yttergrenser eller på dynga i Bella Olsens hage. Den kan med et spadetak bli en del av sortimentet)

Daphne
Pinselilje poeticus
Mahonia