Bella Olsen

Det var Bella Olsen som passet pæretrærne i hagen i forrige århundre. Tidlig i forrige århundre. Hun dro rundt på sykkel med en kasse på bagasjebrettet og solgte fruktene om høsten. De er gamle menn nå de som forteller at da de gikk på slang kom hun ut på trappa og lurte på hvorfor de stjal når de kunne få. Da hun kom på aldersheim fikk hun kontrakt på at hun skulle få så mye pærer hun ville ha så lenge det var liv i henne. Hvordan hun fikk eiendommen i sin tid er halvt mørklagt. Hun tjente hos en kar som hadde den og flere andre eiendommer i området. Hun tjente seg til mer enn vanlig lønn hos denne karen sier ryktet. Pikant. Uansett hvordan hun skaffet seg hagen og trærne, det er de beste pærene i mils omkrets. Det snakkes om dem. Det går gjetord. Det er noe med jorda røttene står i. Rik på kalk. Gammel havbunn. Sørgelig er at trærne er så gamle nå at flere av dem har hule stammer. Det knirker og knaker i dem når det blåser bare litt, og svære greiner knekker rett som det er av. Pærehagen må fornyes. Poding. De gamle trærne må podes på nye stammer. Det er løsningen på salige Bella Olsens pæretreproblem. Ett år gamle pærekvister på to-tre år gamle stammer av rogn. Det skal visst gå bra. Plukke kvistene i mars. Legge dem kaldt. Spa ung rogn opp i potter eller binde røtter og jord inn i strie og plante dem et lunt sted. Skjære skrå snitt i april omtrent og «lime» grein og stamme sammen med tape eller strikk. Skal ikke være verre enn det å få seg et pæretre. Men så, vente på det modne treet i årevis. Sånn er det med trærne. Bellas trær bærer for oss nå. Trærne vi planter skal bære for noen som kanskje ikke er født ennå. Vi har mer med de døde å gjøre enn vi tror og tenker på til daglig. Med de ufødte også.

Maria Sibylla Merian

Skyene sprekker opp. Himmelen blåner langsomt. Jeg skal snart ut i hagen, men først tenke på en kvinne. Hun fødtes i Frankfurt am Main 1647, døde i Amsterdam 1717. Botaniker og billedkunstner. Hun utviklet sin helt egne stil. Blomsterbildene hennes ble pyntet med sommerfugler og småkryp. Hun fikk utgitt flere gravyresamlinger med bilder av planter. Omkring 1680 kom et mer vitenskapelig verk om sommerfugllarvenes vidunderlige forvandling.

Fra larve til puppe, chrysalis, til sommerfugl. © Trustees of the British Museum

I 1665 giftet hun seg og flyttet til Nürenberg. Der fortsatte hun sitt arbeide og fikk tilgang til de fineste hagene i byen. i 1683 dro hun tilbake til Frankfurt og siden til Amsterdam etter å ha fått separasjon fra sin mann. Han var for Luthersk for henne. I Amsterdam ble hun med i en religiøs sekt, Labadistene, som preket felles eie av gods og eiendom og delt oppdragelse av alles barn. I 1699 fikk hun, og tok imot, et tilbud om et to-årig opphold i en Labadist-koloni i Surinam. Da hun og datteren, Dorothea, kom tilbake hadde de med seg akvareller forseglet i tette kasser og insekter, planter og dyr på sprit i krukker. Det resulterte i den illustrerte boka Metamorphosis insectorum surinamensium. Og malaria.

Tre stadier. Biodiversity Heritage Library on Flickr
Granateple og sommerfugler. National Museum of Women in the Arts, Gift of Wallace and Wilhelmina Holladay

Ananas og fem insekter fra Surinam. Ananas var sjelden vare i Europa på 1700-tallet. Den nobleste av alle frukter. Ananas og fem insekter fra Surinam. Ananas var sjelden vare i Europa på 1700-tallet. Den nobleste av alle frukter.© Trustees of the British Museum
Pasjonsblomst insekter og en sommerfugl
Flaggermus fra Surinam. © Trustees of the British Museum
Gren av Guavetre med Tarantula, mauer og edderkopper. © Trustees of the British Museum

Et tropisk drama. Mellom de oppspiste bladene på et Guavetre kryper en Tarantula ut av redet mens en annen eter en Kolibri som har egg i et rede like ved. Tarantulaen fanger fuglen med sine åtte hårete bein og lammer den med et bitt. «De tar små fugler fra redene og suger alt blodet ut av dem» skrev Maria Sibylla Mariam. Og maur » kan spise hele trær så nakne som en kost i løpet av en natt».

Georg Friedrich Händel komponerte sin Concerto Grosso Op. 3, no. 2 til Maria Sibylla Merians ære. Vakkert.