Kategori: høst

Lagt ut den

Gladiolsøster og Crocosmia

i krukker. Noen rett i jord også, men i krukker kan de settes i kjelleren eller garasjen når kulda kommer igjen. Der står de fint og hviler til det blir vår igjen. Kan bare nyte dem en sesong også. Gladiolsøster eller Duftgladiol, Gladiolus murielae, bruker litt tid på å komme i blomst. Når mye annet er på hell har den tida si. Den dufter vidunderlig, så i nærheten av en terrasse eller andre steder der en sitter eller går forbi er den ikke bare høyreist og vakker, men altså fristende å stanse et øyeblikk hos av flere grunner.

Plant tett, i en bunke. De blir halvannen meter høye og slanke og har som ekte gladioler flere blomster som springer ut etter hverandre. Bellas har noen potter med femten knoller og noen med fem. Og kommer de seg inn om vinteren kommer de tilbake år etter år.

Crocosmia, Værhane på norsk, er knapt så høy, 60-70 cm, men også fin i bunker. De kan stå i bed, men må opp hvis en vil ha dem til å komme igjen. Noen mener den tåler litt frost, men absolutt ikke fuktig frost. Og ikke mye frost. Jeg har lagt knollene tett i potter og har noen for salg. De blomstrer fra seint i juli og et godt stykke ut i august. Jeg har hatt en bunke i samme krukke i fire, fem år uten å gjøre annet enn å gi dem litt gjødsel og vann i sesongen. Og en kjeller om vinteren.

Крокосмия Ред Кинг "Red King"

Jeg hadde en plan om å dele og plante kryptimian, men på vei til den la, som vanlig, annet seg i mellom, opprydning i et par bed, gjødsling av roser, såing av anis, koriander, spinat, reddiker og dill, fjerning av mynte i et bed der den absolutt ikke får lov å vokse og altså Gladiolsøster og Crocosmia i krukker og potter.

Lagt ut den

2025

Året begynte tidlig. Asparges 30. april. Det er en hel uke tidligere enn i de årene vi har hatt de tjue plantene våre. Kunne gjerne ventet den uka, men det virker som om verdens mening om klima har skrudd seg mot at vi må tilpasse oss det som skjer i atmosfæren, så vi finner fram smøret og salt og har det i oss. Det er det der ordet ‘uavvendelig’. Det er sånn det har kommet til å kjennes ut. Det skal skje.

LITTERÆRT  som ikke kan hindres; uunngåelig

SITATER

  • katastrofen nærmer sig ubønhørligt, uafvendeligt  (Henrik Ibsen Samlede verker VIII 369)
  • en stor og simpel tro paa den uafvendelige skjæbne  (Fri Presse 1908/130/1/4)
  • han fryktet moren skulle komme langsomt med uavvendelige skritt imot ham  (Dag Solstad Spiraler 117 1965)
  • lykkelig er den som kan glemme det uavvendelige  (Elsbeth Wessel Wien 285 1999)
  • valget, følelsen av å bli sugd inn i et forløp, styrt inn på en uavvendelig bane  (Atle Næss Innersvinger LBK 2002)

Og jeg sår solsikker. Noe vi gjorde i barneskolen for å forstå mer av livet. Da vi ble eldre sluttet vi med det. Til jeg begynte igjen. Til jeg så at det kunne bli, ikke bare litt mer begripelig, men vakkert også. Det barnslige kunne bli så vakkert, nesten mystisk skjønt, utpå høsten en gang. Så jeg fortsetter. Det kan ikke være feil i atmosfæren, enten den er sånn eller slik, å gjøre det vakrere et lite sted på jorda. Med et barnslig solsikkefrø. Eller flere.

Til høsten. Et sted. Hvis en planter dem nå.

Og de er å få, i Bella Olsens lille hagebutikk. Hvis en ikke har nådd å så.

Lagt ut den

Å samle frø

scabiosa i stadier

Ja. Dill, koriander, fennikel, erter og bønner, løk og purre, tomat, solsikke, valmue, kornblomst, stokkrose, ringblomst, blomkarse, krigisløk, lavendel og så videre og så videre … Og jeg tenker å la noen gulrøtter stå så de kan frø seg neste år, et par rødbeter også kanskje, en brokkoli.

bønner, dill, valmue, stokkrose, en annen valmue, scabiosa og purre

Hvitløk, sjalott, potet har denne andre vidunderlige måten å formere seg på. Du stikker en i jorda og de blir flere. Går for narsisser og liljer også. Vekstene vil bare bli flere, formere seg, og det på trass. De gjør det hvor som helst. Rundt komposten er det ikke måte på hva som foregår av multiplikasjon.

snittebønne, blomkarse, purreløk og hvitløk, de små løkene som utvikler seg i blomsten blir nye hvitløk neste år der de faller ned

Lagt ut den

Pærene

Plukket de første forrige helg, 18-19. september i fint høstvær. Absolutt modne nok til spising og hermetisering, litt lite modne til pressing, men pressing ble det likevel. Også til tross for gul monilla. Pest og plage, men monillaen befant først og fremst nederst på trærne. I kronene, der en burde ha vinger for å komme til var de utmerket.

Litt dårlig utstyrt og forberedt. Note: Trenger et svært arbeidbord ute, til pærehøst og planting og whatever. Lage et hull i bordet så pulpen kan gå rett fra knuser’n ned i bøttene. Ha tøyposer til pressa, endte opp med en helsetrøye etter å ha drept to putevar. Fant ut at å knuse pærene tre ganger i stedet for to, hjalp for å få ut mer saft av pulpen.

Nå er det 25. september, og til tross for et par dager med storm, det henger masse pærer på trærne fremdeles, men så høyt oppe at vi ikke får tak i dem. Fruktstige? Maybe … Neste år? Kan se ut som de henger så høyt i år at de får henge til de faller ned og slår seg.

Hermetiserte pærer, ja, det ble det faktisk. En god del glass. Oppskrift. Dene er for gråpærer. Jeg brukte spisepærene.

!50 g sukker til karamell, 3 l vann, 1,5 kg sukker, 4 vaniljestenger, 3 stjerneanis, 1 spiseskje hele koriander, 4 stk hel kanel og 60 gråpærer. Jeg lagde ikke karamell, men blandet alt utenom pærene, kokte lake og lot den stå en stund. Skrelte pærene og la dem i vann med en delt, krystet sitron i så de ikke skulle bli brune, kokte opp laken igjen, la pærene i og lot trekke i 18 minutter. Fylte pærene på glass, lake over, lokk, ferdig. Smaker utmerket. Til dessert, på havregrøt, som epler i en kake …

Og i kjelleren står et par hundre liter sider. I en av dunkene er det nedfallspærer blanda med epler så oppspist av rognebærmøll at de var ubrukelige til annet. Vi får se om det blir bra. Et forsøk.