Butikken

Det kjennes ut som sommerdag og det ugraset som ikke er luket kommer til å vell over i grønnsakene og blomsterbedene. Får så være. I små og store potter står små og store planter som skal ut der når plass er ryddet eller de skal selges og finne en plass i andre hager. Både ettårige og stauder. Listen er begynt å bli ganske lang:

Kongelys, den mørkrøde sorten. Lager store bunker og frør seg, men ikke aggresivt.

Kinesisk lykt, orange lykter utpå ettersommeren, høsten. Sprer seg villig, men ganske lett å luke vekk.

Kosmos, de fleste er lyst gule. Tror jeg. Skal toppe dem i dag så de blir mer buskete.

Voksblomst

Cerinthe major ssp. purpurascens Calflora

Zinnia, to farger, lime og limered

Zinnia ‘Queen Lime Red’ – Zoe Woodward Gardening

Løytnantshjerter, den gamle typen og en lysere en.

Asters, lik denne på frøpakken, men vet aldri. (Irisen jeg bestilte i fjor lignet ikke bildene i katalogen.)

1000 Seeds Annual Callistephus White Tall Paeony Duchess Aster Flower ...

Hagestikle, ser litt tragisk ut nå, men kommer seg og blir som de som vokser i hagen her.

Scabiosa Atropurpurea, blomstrer på ettersommer, høst, vakker, stikker over alle de andre plantene og vaier blomstene der oppe. Denne scabiosaen er ikke en staude som de gule og hvite jeg også har, noen for salg. Eller jeg kan grave opp en av dem.

Lammeøre, takknemlig gråaktig kantplante som sprer seg. Lett å luke vekk.

Akkeleie, de er som de er.

Hjertensfryd, ingen fine blomster, men god til the. Staude. Har andre krydderurter også, esdragon, timian, forskjellige løker.

Hjelmen, staude som sprer seg moderat. En drøy meter høy.

Liljer, litt forskjellig, høye fiolette og hvite lavere.

Iris, forskjellige, flest av denne typen med en lupin i bakgrunnen, noen mer blå og noen mer rosa enn disse og en dvergtype som blomstrer tidlig og vakkert og sprer seg fort på det lille bildet.

Roser, rotekte)

Mynte, jeg har den i potter så den ikke skal ta over i bedet, men plantet et sted der den kan bre seg, under et rosekratt for eksempel, gjør den ingen skade og den som drar over med en gressklipper i nærheten skal kjenne duften og bli glad.

Evighetsblomst, et par typer, kan tørkes og ta seg ut lenge.

Hosta, en grågrønn dvergtype og en varigert.

Dvergpil, mindre busk med røde greiner.

Primula, noen få av disse i tre forskjellige farger og et par andre typer. Sprer seg forsiktig. Blomstrer tidlig.

Tusenfryd i flere farger fra hvitt til rødt, i potter eller i plenen. Jeg vil ha dem i plenen. Det begynner i år.

Frøstjerne

Daglilje, gul, trives over alt.

Stokkroser, farger? Ute av kontroll, men pent blir det alltid.

Pion, forskjellige, noen fra hagen og noen fra Polen.

Pelargonium i drivhuset for salg, noen fra frø og noen fra stiklinger.

Og utenfor drivhuset, Canna, flere typer, og Duftgladiol i potter.

Og litt annet også. Det som ikke er i potter kan noen ganger, hvis det ikke er morplanten, graves opp til den som vil ha.

Har en god del håndlagde potter fra Pot Ole i flere størrelser, noen kurver og melkeboller og annet smått fra Marokko og frø til valmuer til givandes.

Er stort sett til stede i hagen på Bergøya, Gjeving, første huset på venstre hånd på Bergøya. Kan også komme med båt. Dra gjennom sundet mot Gjeving Marina, rett før brua over til Bergøya ligger en stolpebrygge. Den er vår. Send en sms om du vil være sikker på at noen er hjemme, 93487848.

Velkommen, også bare for å kikke på hagen)

Gladiolsøster og Crocosmia

i krukker. Noen rett i jord også, men i krukker kan de settes i kjelleren eller garasjen når kulda kommer igjen. Der står de fint og hviler til det blir vår igjen. Kan bare nyte dem en sesong også. Gladiolsøster eller Duftgladiol, Gladiolus murielae, bruker litt tid på å komme i blomst. Når mye annet er på hell har den tida si. Den dufter vidunderlig, så i nærheten av en terrasse eller andre steder der en sitter eller går forbi er den ikke bare høyreist og vakker, men altså fristende å stanse et øyeblikk hos av flere grunner.

Plant tett, i en bunke. De blir halvannen meter høye og slanke og har som ekte gladioler flere blomster som springer ut etter hverandre. Bellas har noen potter med femten knoller og noen med fem. Og kommer de seg inn om vinteren kommer de tilbake år etter år.

Crocosmia, Værhane på norsk, er knapt så høy, 60-70 cm, men også fin i bunker. De kan stå i bed, men må opp hvis en vil ha dem til å komme igjen. Noen mener den tåler litt frost, men absolutt ikke fuktig frost. Og ikke mye frost. Jeg har lagt knollene tett i potter og har noen for salg. De blomstrer fra seint i juli og et godt stykke ut i august. Jeg har hatt en bunke i samme krukke i fire, fem år uten å gjøre annet enn å gi dem litt gjødsel og vann i sesongen. Og en kjeller om vinteren.

Крокосмия Ред Кинг "Red King"

Jeg hadde en plan om å dele og plante kryptimian, men på vei til den la, som vanlig, annet seg i mellom, opprydning i et par bed, gjødsling av roser, såing av anis, koriander, spinat, reddiker og dill, fjerning av mynte i et bed der den absolutt ikke får lov å vokse og altså Gladiolsøster og Crocosmia i krukker og potter.

Disse skimrende valmuene

-har begynt blomstringen. De dukker opp på ventede og uventede steder og får for det meste stå der de sådde seg selv eller flyttes over i krukker. Som kan handles. Det kommer nye knopper hver dag. Som springer ut og springer ut. Lenge ennå. Vet aldri hvilken farge eller form de får. Først når de grågrønne dekkbladene sprekker opp viser det seg om de ble røde, rosa, hvite, ferskenfargede, fler -eller ensfargede.

Telefonen

alltid på nett. Når jeg går der ute og lurer på hvor dypt jeg skal plante duftgladiolknollene Telefonen. I fjor og i forfjor og årene før det så jeg på knollene kanskje et halvt minutt, snudde dem i hånda og tenkte mitt som var nesten ingenting, plantet dem, og vokste opp gjorde de jammen og ble duftende. Jeg lurer ennå på om det er topp eller bunn som skal seks eller sju eller åtte centimeter under jorda. Eller er det midten av knollen de mener? Når det gjelder Duftgladiol eller Duftlilje eller Gladiolsøster som den også kalles (Acidanthera Murilae) kan det ikke spille så stor rolle. Den er nokså liten. Så liten at en kan undre seg på hvordan blomsten kan bli så lang og slank og vakker. Og duftende. I en potte på terrassen er den uslåelig sånn utpå ettersommeren. For den er treg. Og det er i grunnen fint, for det er ingen overveldende blomstring lenger når den kommer. Og skinner. Nå ser det stusselig og tomt ut i pottene, men knollene, sju eller ni eller tolv i de største, ligger der nede i mørket og våkner. Litt etter litt etter litt.

Knollene kan plantes i bed omtrent samtidig med tomater, men må graves opp og lagres tørt og mørkt gjennom vinteren. Eller de plantes ganske tett i krukke som tas inn etter første frost og settes i mørk kjeller eller garasje til faren for frost er over igjen, neste vår.

Hosta og knautia

og estragonen er delt fra og kommet i potter. Estragonen er allerede kommet langt , er usedvanlig kraftig i år og smaker deilig. Gressløk, kinaløk, to typer timian, nellik, akeleier, stokkroser, noen knautia er også fanget og står i potter for å danne røtter. De trenger litt tid der for å skaffe seg et bra rotsystem, men snart, snart er de klare for et nytt sted å bre seg på.

Knautia med frøstjerne og hvitløk

Et par stiklinger fra et vilt frukttre med den vakreste blomstring har klart seg gjennom vinteren og står i potter med svære knopper. Noen skal plantes i utkanten av Bella Olsens hage, noen skal deles.

Terrakottapottene har fått priser og håper de kan glede noen fram gjennom vår og sommer. De gleder i hvert fall meg.

Pottene)

Terrakottapotter i malerier

Karin Larsson, kona til Carl Larsson, mente at enkle leirpotter fikk plantene til å skinne. Det er ikke pottene som skal vises fram, skal hun ha sagt. De gjør likevel ganske mye av seg på sin enkle måte der de står i vinduskarmen hennes. Uten å kappes med blomstene. Hun hadde peiling på farger og innredning, Karin. Hadde peiling på maleri også, var en skolert og god maler, men Carl opptok den plassen i ekteskapet deres. Hun gjorde hjemmet deres så vakkert at han gjorde det berømt.

Vincent van Gogh likte også vekster i terrakottapotter, malte ‘Tusenfryd’, ‘Blomsterpotte med gressløk’ og flere.

Lucy Marguerite Frobishers ‘Potteplanter i vinduskarmen’ er et bra bilde på at for eksempel påskeliljer i terrakottapotte kan være nokså fint år sola skinner.

Winifred Nicholsons ‘Cineraria and Cyclamen’ har det også utmerket i enkle potter av brent leire i hennes maleri fra 1927.

Og sist, men ikke minst, Barbara Richardsons, ‘Primula’, ‘Bleke blomster’ og ‘Bringebær og kirsebær’. Ingen har malt flere terrakotta krukker enn Barbara. Hun har sågar malt bilder av bare krukker.

Dag med sol

nesten ikke til å fatte, men nokså blå himmel hele dagen. Så lett å leve da. Plantene i kjelleren, agapanthus, cannaliljer, pelargoniene og duftgladioler, flyttet fra mørket til lyset i drivhuset. Aspargesen er nesten ferdig luka. Rabarbraen ser ut til å trives der de havna i fjor, svære, røde skudd. Tomater, aubergine er sådd. Litt seint kanskje, men tidlig nok.

Et par sorter duftpelargonier i potter fra PotOlé.

Og dvergiris Reticulata ‘Katharine Hodgkin’, halvspist og revet opp av rådyra. Håper de er redda og kan plantes ut når de får henta seg litt inn.

Og i morgen? Sannelig er det spådd sol i morgen også.

POTTER

Jeg har noen gamle terrakottapotter jeg har samla på meg gjennom år. Jeg passer dem som de skjøreste skapninger, tar dem fram hver vår og setter noe i dem som ikke skal stå og overleve neste vinter ute, eller noe som skal inn og stå frostfritt i kjeller eller drivhus. Det er noe uimotståelig ved de ru overflatene, sjatteringene de kommer i og det at ingen er like, ingen er helt rette eller helt runde. Det er som om hver av dem har levd og lever et eget liv. I vinter, mens jeg trålet nettet etter flere, kom jeg over PotOlés potter og tenkte, de vil jeg ha, så tenkte jeg, de kan jeg skaffe, så tenkte jeg, de kan jeg dele med andre som har det som meg med potter og krukker og blomster og hage, inne eller ute. Jeg hadde en uferdig, lurvete plan om å selge litt planter. De er blitt så mange og svære og jeg har vondt for å kaste dem på komposten. Det er ikke langt fra planter til potter. Nå står de i stabler i hagen. Jeg er rett som det er borte og ser på dem, tar på dem og gleder meg over dem. Noen få har jeg fylt allerede. Med duftgeranium som har overvintret i kjelleren. Flere skal fylles bare været lager seg, men mange kan selges som de er, her fra Bella Olsens hage mellom Risør og Tvedestrand.

De minste er 13,5 cm i diameter, de største er 44 cm. Alle er håndlagede. Noen er brukte og for meg, de meste verdifulle.

Foredla jord egentlig. Leire, formet av menneskehender og brent. Så enkelt. Og likevel så skjønt. Det kommer flere bilder. Av andre potter i andre stabler som ikke er gamle, men håndlagde og unike de også. Disse pottene kommer til å gjøre alt som skal vokse i dem enda deiligere. Det behøver ikke være mer enn noen takløk, tusenfryd, stemorsblomster, en fennikel sammen med en klatrebønne med fiolette blomster, en cannalilje, salvie eller rosmarin, geranium, agapantus. Blir fint det.