Kategori: pest og plage

Lagt ut den

Hvor tett kan det plantes?

Ganske tett. Så tett at ugraset ikke har en sjanse. Jeg har et dobbelt forhold til ugras. Liker det ikke, men noen ganger kan jeg elske å ligge på kne og rense og se jorda bli rein rundt en rose eller en gulrotspire. Men mest, luker så lite som mulig. Og siden det ikke blir brukt ugrasmidler i Bella Olsens hage så blir det å plante tett. Geranium rundt rosene. De nesten overflatiske røttene konkurrerer ikke med rosens dypere. Salvien er god til å bre seg utover, men først og fremst med bladverket, hostaen gjør det samme, dekker langt mer enn plassen den vokser på med bladverket, flekktvetann, kryptimian og nellik holder seg også på overflaten og kan gjerne vokse tett inntil større vekster, knautia, scabiosa og marokkansk valmue dekker åpen jord med bladrosettene og sender tynne stengler med små, men fine blomster høyt opp mellom pioner, roser, liljer og iris. Altså, tett. Ofte nokså tilfeldig må jeg innrømme, ikke alltid like vellykket, men ofte svært vellykket selv om det aldri var planlagt akkurat sånn.

Flekktvetann og Salvie i forening.

Bella Olsen har Flekktvetann og Salvie sammen i samme potte til salgs for en som ikke liker så veldig godt å luke mellom roser og annet.

Lagt ut den

Pærene

Plukket de første forrige helg, 18-19. september i fint høstvær. Absolutt modne nok til spising og hermetisering, litt lite modne til pressing, men pressing ble det likevel. Også til tross for gul monilla. Pest og plage, men monillaen befant først og fremst nederst på trærne. I kronene, der en burde ha vinger for å komme til var de utmerket.

Litt dårlig utstyrt og forberedt. Note: Trenger et svært arbeidbord ute, til pærehøst og planting og whatever. Lage et hull i bordet så pulpen kan gå rett fra knuser’n ned i bøttene. Ha tøyposer til pressa, endte opp med en helsetrøye etter å ha drept to putevar. Fant ut at å knuse pærene tre ganger i stedet for to, hjalp for å få ut mer saft av pulpen.

Nå er det 25. september, og til tross for et par dager med storm, det henger masse pærer på trærne fremdeles, men så høyt oppe at vi ikke får tak i dem. Fruktstige? Maybe … Neste år? Kan se ut som de henger så høyt i år at de får henge til de faller ned og slår seg.

Hermetiserte pærer, ja, det ble det faktisk. En god del glass. Oppskrift. Dene er for gråpærer. Jeg brukte spisepærene.

!50 g sukker til karamell, 3 l vann, 1,5 kg sukker, 4 vaniljestenger, 3 stjerneanis, 1 spiseskje hele koriander, 4 stk hel kanel og 60 gråpærer. Jeg lagde ikke karamell, men blandet alt utenom pærene, kokte lake og lot den stå en stund. Skrelte pærene og la dem i vann med en delt, krystet sitron i så de ikke skulle bli brune, kokte opp laken igjen, la pærene i og lot trekke i 18 minutter. Fylte pærene på glass, lake over, lokk, ferdig. Smaker utmerket. Til dessert, på havregrøt, som epler i en kake …

Og i kjelleren står et par hundre liter sider. I en av dunkene er det nedfallspærer blanda med epler så oppspist av rognebærmøll at de var ubrukelige til annet. Vi får se om det blir bra. Et forsøk.

Lagt ut den

Så …

kanskje uværet er over nå. Kanskje blir det varmere snart enn de 12 gradestokken viser. Kanskje skal jeg gå ut og rense rosene for klisne knopper og alt det avblomstra så de blir litt penere og de remonterende kan samle krefter til ny blomstring. Kanskje blir det sommer igjen. Fuglene synger i hvert fall som da sola skinte for en uke siden. Ellers går det som det skal. Kålmøll og kålsommerfugllarver holder fest på det vi gjerne skulle holdt fest på om en måneds tid eller to. Rødbeter og gulrøtter er tynna, men står sikkert for tett fremdeles. Jeg har så vondt for å rive planter ut av jorda. Lover meg selv at jeg skal plukke og spise halvstore røtter underveis så de som skal lagres får bedre plass enn de har nå. Ugraset trives overmåte. Selvsådd ringblomst, ruccola, koriander, valmuer og kornblomst røver til seg plass i åkeren. Vondt for rive opp dem også enda det er tydelig de tar for seg av lys og luft og næring så det jeg sådde kommer til kortere enn det kunne ha kommet. Jeg visste det jo da jeg lot dem stå for noen uker siden, men … Neste år. Da skal jeg være mindre bløthjerta. Da skal de opp før de tar over.

Kanskje skal jeg ikke la purre fra i fjor stå og frø seg heller, kanskje ikke pastinakken. Nå breier en enkelt plante seg på mer enn en hel kvadratmeter. Eller gulrota, en av dem fikk også stå over vinteren, og pen er den, det skal den ha, men tar den uforholdsmessig mye plass? Når frøene modner skal jeg samle dem. I det minste. Litt skal jeg ha igjen for plassen de tar. Så skal jeg så dem neste år. Se om det går. Jeg liker ideen, skaffe frøene selv på samme måte som jeg liker poteten og sjalottløken, reproduserer seg selv, mangfoldiggjør seg. Har du en potet har du potet resten av livet med litt kløkt, har du sjalott, det samme. Og hvitløk. Plant et fed om høsten, og den blir til en hel hvitløk neste sommer. Sånn kan det fortsette.

Purre fra i fjor

Vanskelig å luke i blomsterhagene også. Geranium bugner og vokser seg langt over rosene, gjemmer dem helt noen steder, de blå klokkene jeg ikke vet hva heter lager et nett av røtter og skyter opp selv der jeg renset dem nokså godt unna, dagliljene sprer seg og kveler alt som kommer i veien, noe hvitt jeg heller ikke kan navnet på har også krypende røtter og blir svære tuer. Og valmuene. F**k. Jeg skal bli en streng luker. Neste år skal jeg bli en streng luker og kanskje helt kaste ut noe av det som sprer seg verre enn ugras. Neste år kommer det til å bli vanskelig igjen, jeg vet, for det som sprer seg som verst er det som først kommer opp om våren. Det er ikke så lett da, å brutalt trekke det opp med røttene. Men nå har jeg skrevet det ned, så kanskje jeg husker det i 2021.

valmuer, vakre, men ville, tar over en dag?
Under vokser det kanskje fremdeles sjalottløk. I begynnelsen gjorde det det.
Lagt ut den

12. februar, 2020

februar og rapporter fra Bella Olsens hage sier at rosene har fått skudd, snøklokker og vinterblom (erantis) blomstrer, trærne har knopper, rådyra har gnagd på stammene til eple og- plommetrærne i det nyplantede espalieret, måtte de underjordiske ta dem og steike dem til kvelds. Ellers ser det greit ut, men jeg er redd det kommer snø og frost i mars.

mer enn middels interessert i at rådyra skal holde seg langt unna dette, sorry, jeg synes ikke de er søte

Jeg har to ting jeg skal gjøre for å jage dem. Den første er å knuse ett egg, tilsette en liter vann, et glass melk, et halvt glass hvitløksalt (eller hvitløk), et halvt glass cayennepepper (eller annen knust sterk pepper). Blandingen skal stå og råtne noen dager, fem kanskje, gjerne i sola. Når den stinker, ta en mjuk malerkost, dypp den og rist den over det trær og planter. Det andre er at jeg skal kjøpe en god del såpe, den som lukter verst og mest, jeg skal borre hull gjennom dem, stikke gjennom en strips og henge såpestykkene i trærne, på gjerder, på pinner i blomsterbedene. Og for det tredje skal jeg hvile meg og håpe på det beste. Blodmel skal visst også virke avskrekkende.

Lagt ut den

Rådyr

Drøyt å si jeg hater dem, men de må gjerne holde seg unna. Jeg er ikke en venn av dem. De eter tulipaner, roseknopper og andre pene ting. De er rugekasser for flott de rister av seg og legger igjen. De tar seg ut, det skal de ha, men det er ikke mer med dem enn det. I fjor spiste de alt som var av Hundetann. I år har de mesket seg med tulipanene.

  • de eneste de ikke fant
  • her skulle de ha blomstret
  • og her

Det hjelper med hund. Gjerder under en åtti bryr de seg nøkken om. Jeg tror det hjelper med pepper og hvitløk som har kokt en stund, stått en dag, blir silt og sprayet på. Det virket sånn i fjor. Og foreløpig har de ikke hatt i seg av knoppene på frukttrærne. De står med hvite tøystrimler dynket i gammel herreparfyme og etterbarberingsvann. At de ikke liker det er nokså lett å forstå. Men lukt må sprayes på på nytt etter regn.

Filler i trærne. Bedre, tross alt, enn ingen knopper, avgnagd bark og dødelige merker etter hanner som gror horn og klør seg i hodet der to greiner møtes til treet ikke orker mer og heller dør.