John Davis

Den står flere steder i hagen. Seinest i vår satt ned i bedet nedenfor det røde huset. I midten. Den skal bli stor og blomstre når Rosa Arvensis Splendens har hatt sitt flor. Rugosarosene, Agnes og Louise Bugnet, som står i samme bed, blomstrer ikke like overdådig som jeg håper John Davis skal gjøre. Får gi den ett år eller to og godt med kompost. Vurderer å flytte Louise Bugnet. Hun tåler det godt. Allerede flyttet med fra Lista. Etablerte seg nokså øyeblikkelig. Nå er det altså John Davis som skal sikre at det temmelig svære bedet ikke skal være glest i midten og helst, med litt hjelp fra gartneren, holde ugraset unna.

John Davis er kanadisk. Kordesii-rose. (En av foreldrene til denne krysningen er Suzanne som faktisk står i nærheten, en utrolig søt rose, med ganske små, svært vakre, fylte rosa blomster. Hun blomstrer sparsomt, men remonterer til langt utpå høsten.) De har det omtrent som i Norge i Kanada, kalde vintre, så John Davis er herdig. Den klatrer et par meter om den stilles mot vegg. Remonterer, men gi den litt gjødsel etter første blomstring, for den er litt uvillig. En enkel rose å ha med å gjøre. Lite sykdom mener de også de som selger den, men de mener jo så mangt. Rosa har duft, men ikke så veldig sterk.

Kart over rosene

Plantet på Flatfia 22. mai. Mellom Stanwell Perpetual og Rambling Rector står en Single Cherry planta for et par år siden fordi nostalgien ville det. Jeg hadde to i en annen hage. De kom så tidlig og de skimrende, nesten grå utsidene av kronbladene var uimotståelige. Det står to forsmådde roser ved dammen jeg har glemt navnet på. Jeg husker de ble «satt bort». Jeg likte dem ikke så godt når det kom til stykket. I vår kom de i skade for å bli satt fyr på sammen med noe gras. Den ene kommer ser jeg. Den andre? Heaven knows and we shall see. Når den får blomst, hvis den får blomst etter all den stemoderlige behandlingen, skal jeg prøve å huske å gi den et navn.