Butikken

Det kjennes ut som sommerdag og det ugraset som ikke er luket kommer til å vell over i grønnsakene og blomsterbedene. Får så være. I små og store potter står små og store planter som skal ut der når plass er ryddet eller de skal selges og finne en plass i andre hager. Både ettårige og stauder. Listen er begynt å bli ganske lang:

Kongelys, den mørkrøde sorten. Lager store bunker og frør seg, men ikke aggresivt.

Kinesisk lykt, orange lykter utpå ettersommeren, høsten. Sprer seg villig, men ganske lett å luke vekk.

Kosmos, de fleste er lyst gule. Tror jeg. Skal toppe dem i dag så de blir mer buskete.

Voksblomst

Cerinthe major ssp. purpurascens Calflora

Zinnia, to farger, lime og limered

Zinnia ‘Queen Lime Red’ – Zoe Woodward Gardening

Løytnantshjerter, den gamle typen og en lysere en.

Asters, lik denne på frøpakken, men vet aldri. (Irisen jeg bestilte i fjor lignet ikke bildene i katalogen.)

1000 Seeds Annual Callistephus White Tall Paeony Duchess Aster Flower ...

Hagestikle, ser litt tragisk ut nå, men kommer seg og blir som de som vokser i hagen her.

Scabiosa Atropurpurea, blomstrer på ettersommer, høst, vakker, stikker over alle de andre plantene og vaier blomstene der oppe. Denne scabiosaen er ikke en staude som de gule og hvite jeg også har, noen for salg. Eller jeg kan grave opp en av dem.

Lammeøre, takknemlig gråaktig kantplante som sprer seg. Lett å luke vekk.

Akkeleie, de er som de er.

Hjertensfryd, ingen fine blomster, men god til the. Staude. Har andre krydderurter også, esdragon, timian, forskjellige løker.

Hjelmen, staude som sprer seg moderat. En drøy meter høy.

Liljer, litt forskjellig, høye fiolette og hvite lavere.

Iris, forskjellige, flest av denne typen med en lupin i bakgrunnen, noen mer blå og noen mer rosa enn disse og en dvergtype som blomstrer tidlig og vakkert og sprer seg fort på det lille bildet.

Roser, rotekte)

Mynte, jeg har den i potter så den ikke skal ta over i bedet, men plantet et sted der den kan bre seg, under et rosekratt for eksempel, gjør den ingen skade og den som drar over med en gressklipper i nærheten skal kjenne duften og bli glad.

Evighetsblomst, et par typer, kan tørkes og ta seg ut lenge.

Hosta, en grågrønn dvergtype og en varigert.

Dvergpil, mindre busk med røde greiner.

Primula, noen få av disse i tre forskjellige farger og et par andre typer. Sprer seg forsiktig. Blomstrer tidlig.

Tusenfryd i flere farger fra hvitt til rødt, i potter eller i plenen. Jeg vil ha dem i plenen. Det begynner i år.

Frøstjerne

Daglilje, gul, trives over alt.

Stokkroser, farger? Ute av kontroll, men pent blir det alltid.

Pion, forskjellige, noen fra hagen og noen fra Polen.

Pelargonium i drivhuset for salg, noen fra frø og noen fra stiklinger.

Og utenfor drivhuset, Canna, flere typer, og Duftgladiol i potter.

Og litt annet også. Det som ikke er i potter kan noen ganger, hvis det ikke er morplanten, graves opp til den som vil ha.

Har en god del håndlagde potter fra Pot Ole i flere størrelser, noen kurver og melkeboller og annet smått fra Marokko og frø til valmuer til givandes.

Er stort sett til stede i hagen på Bergøya, Gjeving, første huset på venstre hånd på Bergøya. Kan også komme med båt. Dra gjennom sundet mot Gjeving Marina, rett før brua over til Bergøya ligger en stolpebrygge. Den er vår. Send en sms om du vil være sikker på at noen er hjemme, 93487848.

Velkommen, også bare for å kikke på hagen)

PÆRETRÆRNE BLOMSTRER AV

Det har drysset hvitt i flere dager. Nå er det bare en anelse igjen på greinene, men forhåpentlig, frukt. Eplene går i blomst nå, litt smartere enn pærene, flere insekter om befrukterjobben. Og flere planter i Bellas butikk. I går ble det priklet ryllik i farger og hvitt, prydtobakk, en ganske lav fiolett sort, karminrød fjørnellik, legestokkrose m.m. Japansk lykt ble tatt opp og plantet i potter for salg, afrikansk lilje/agapanthus også, men den får jeg ikke helt skikk på. Irriterende. Blir ikke venner, men prøver igjen. Litt annerledes i år enn i fjor. For så å gi opp neste år hvis ingenting bedrer seg mellom oss. Og hvorfor legestokkrose? Vet ikke helt, men gamle sorter fra gamle apoteker, samler litt på dem, alt som har officinalis som latinsk etternavn. Les mer om legestokkrosa i Urtekildens planteleksikon, plant den i en utkant der den kan stå i fred og formere seg og blomstre på sin enkle og ydmyke måte hvert år. https://rolv.no/urtemedisin/medisinplanter/alth_off.htm

Bildet av legestokkrosa er lånt fra Urtekildens side (https://www.rolv.no)

Tabák okrasný Deep Purple F1 - Nicotiana - prodej semen - semena tabáku

Ryllik og Prydtobakk er fremdeles veldig små, men Japansk lykt er klar for utplanting.

Gladiolsøster og Crocosmia

i krukker. Noen rett i jord også, men i krukker kan de settes i kjelleren eller garasjen når kulda kommer igjen. Der står de fint og hviler til det blir vår igjen. Kan bare nyte dem en sesong også. Gladiolsøster eller Duftgladiol, Gladiolus murielae, bruker litt tid på å komme i blomst. Når mye annet er på hell har den tida si. Den dufter vidunderlig, så i nærheten av en terrasse eller andre steder der en sitter eller går forbi er den ikke bare høyreist og vakker, men altså fristende å stanse et øyeblikk hos av flere grunner.

Plant tett, i en bunke. De blir halvannen meter høye og slanke og har som ekte gladioler flere blomster som springer ut etter hverandre. Bellas har noen potter med femten knoller og noen med fem. Og kommer de seg inn om vinteren kommer de tilbake år etter år.

Crocosmia, Værhane på norsk, er knapt så høy, 60-70 cm, men også fin i bunker. De kan stå i bed, men må opp hvis en vil ha dem til å komme igjen. Noen mener den tåler litt frost, men absolutt ikke fuktig frost. Og ikke mye frost. Jeg har lagt knollene tett i potter og har noen for salg. De blomstrer fra seint i juli og et godt stykke ut i august. Jeg har hatt en bunke i samme krukke i fire, fem år uten å gjøre annet enn å gi dem litt gjødsel og vann i sesongen. Og en kjeller om vinteren.

Крокосмия Ред Кинг "Red King"

Jeg hadde en plan om å dele og plante kryptimian, men på vei til den la, som vanlig, annet seg i mellom, opprydning i et par bed, gjødsling av roser, såing av anis, koriander, spinat, reddiker og dill, fjerning av mynte i et bed der den absolutt ikke får lov å vokse og altså Gladiolsøster og Crocosmia i krukker og potter.

2025

Året begynte tidlig. Asparges 30. april. Det er en hel uke tidligere enn i de årene vi har hatt de tjue plantene våre. Kunne gjerne ventet den uka, men det virker som om verdens mening om klima har skrudd seg mot at vi må tilpasse oss det som skjer i atmosfæren, så vi finner fram smøret og salt og har det i oss. Det er det der ordet ‘uavvendelig’. Det er sånn det har kommet til å kjennes ut. Det skal skje.

LITTERÆRT  som ikke kan hindres; uunngåelig

SITATER

  • katastrofen nærmer sig ubønhørligt, uafvendeligt  (Henrik Ibsen Samlede verker VIII 369)
  • en stor og simpel tro paa den uafvendelige skjæbne  (Fri Presse 1908/130/1/4)
  • han fryktet moren skulle komme langsomt med uavvendelige skritt imot ham  (Dag Solstad Spiraler 117 1965)
  • lykkelig er den som kan glemme det uavvendelige  (Elsbeth Wessel Wien 285 1999)
  • valget, følelsen av å bli sugd inn i et forløp, styrt inn på en uavvendelig bane  (Atle Næss Innersvinger LBK 2002)

Og jeg sår solsikker. Noe vi gjorde i barneskolen for å forstå mer av livet. Da vi ble eldre sluttet vi med det. Til jeg begynte igjen. Til jeg så at det kunne bli, ikke bare litt mer begripelig, men vakkert også. Det barnslige kunne bli så vakkert, nesten mystisk skjønt, utpå høsten en gang. Så jeg fortsetter. Det kan ikke være feil i atmosfæren, enten den er sånn eller slik, å gjøre det vakrere et lite sted på jorda. Med et barnslig solsikkefrø. Eller flere.

Til høsten. Et sted. Hvis en planter dem nå.

Og de er å få, i Bella Olsens lille hagebutikk. Hvis en ikke har nådd å så.

Disse skimrende valmuene

-har begynt blomstringen. De dukker opp på ventede og uventede steder og får for det meste stå der de sådde seg selv eller flyttes over i krukker. Som kan handles. Det kommer nye knopper hver dag. Som springer ut og springer ut. Lenge ennå. Vet aldri hvilken farge eller form de får. Først når de grågrønne dekkbladene sprekker opp viser det seg om de ble røde, rosa, hvite, ferskenfargede, fler -eller ensfargede.

Hva er en Iris?

Fem forskjellige typer. Som ikke vokser på samme måte. Noen har knoller, eller rizomer, og må tas opp og deles med jevne mellomrom. Noen vokser fra løk og må ikke, men kan tas opp og deles. Så først kan Iris mao deles opp i disse to gruppene: rizom eller løkform.

Iris med løk kan igjen deles opp i vårblomstrende typer, Iris Reticulata, og sommerblomstrende, Iris Hollandica.

Iris med rizomer kan deles i tre grupper, skjegget iris eller Iris Germanica på latin, den skjeggløs irisen som inkluderer Sibirske, Japanske og Louisiana iriser samt Iris Pseudacorus og til sist Crested Iris (hanekamiris) eller Iris Cristata og Iris Tectroum.

Sibir Iris, finnes der ute i Bella Olsens hage, skal deles når den er blomstret og kommer til Bellas butikk neste år, kanskje)
En nokså vill Iris Germanica som blir over en meter høy og imponerende kraftig

Iris Germanica, eller skjeggiris, den mørk blå stedegen i Bella Olsens hage. Sto i nesten ingen jord og stakk bare så vidt opp nede på brygga, vokste på seg da den ble flytta, blir omtrent 30 centimeter og er en av de tidligste av Bellas Germanicaer.

Japansk Iris, mange av dem tåler godt å stå fuktig, som i en bekk som tørker ut av og til

Det skal la seg gjøre å ha en eller annen Iris i blomst helt fra tidlig vår til et godt stykke utpå sommeren. Noen av de germanske skal visst remontere også. Og en av de sibirske. Den kommer sparsomt tilbake, men den kommer og heter Welcome Return.

Iris er stort sett sjukdomsfrie, rådyra liker dem ikke og de tåler en norsk vinter.

Telefonen

alltid på nett. Når jeg går der ute og lurer på hvor dypt jeg skal plante duftgladiolknollene Telefonen. I fjor og i forfjor og årene før det så jeg på knollene kanskje et halvt minutt, snudde dem i hånda og tenkte mitt som var nesten ingenting, plantet dem, og vokste opp gjorde de jammen og ble duftende. Jeg lurer ennå på om det er topp eller bunn som skal seks eller sju eller åtte centimeter under jorda. Eller er det midten av knollen de mener? Når det gjelder Duftgladiol eller Duftlilje eller Gladiolsøster som den også kalles (Acidanthera Murilae) kan det ikke spille så stor rolle. Den er nokså liten. Så liten at en kan undre seg på hvordan blomsten kan bli så lang og slank og vakker. Og duftende. I en potte på terrassen er den uslåelig sånn utpå ettersommeren. For den er treg. Og det er i grunnen fint, for det er ingen overveldende blomstring lenger når den kommer. Og skinner. Nå ser det stusselig og tomt ut i pottene, men knollene, sju eller ni eller tolv i de største, ligger der nede i mørket og våkner. Litt etter litt etter litt.

Knollene kan plantes i bed omtrent samtidig med tomater, men må graves opp og lagres tørt og mørkt gjennom vinteren. Eller de plantes ganske tett i krukke som tas inn etter første frost og settes i mørk kjeller eller garasje til faren for frost er over igjen, neste vår.

Iris i vekst

Bortsett fra de vakre, halvhøye egne er det kommet mange flere potter med iris på denne varme sommerdagen tidlig i mai. De er til salgs, men kanskje best de får litt røtter før de plantes ut. Skjønt iris er tøffe typer. Både de tyske og de sibirske tåler en støyt. Og de er så fine, alene, og sammen med andre vekster. Alltid likt dem, men fått nytt syn på dem etter å ha sett hvordan Sarah Price bruker dem i samplantinger. I særdeleshet i landskap utsatt for tørke, sandholdig jord.

Sarah Price på Chelsey Flowershow 2023

I Bella Olsens hages utsalg finnes nå, i tillegg til de egne, en dvergiris: Cherry Garden, flere Iris Germanica: Niebelungen, Cimarron Strip, Black Night, Nell Jape, Rozowy, Morning Show som er absolutt mørkt rød og minst en som er rosa. Sibir Iris finnes som Dawn Walz. Lemon Veil, Paprikash, Miss Apple med flere. Det er ikke mange av hver sort, men enn så lenge finnes i hvert fall en av alle. Av alle disse:

Hosta og knautia

og estragonen er delt fra og kommet i potter. Estragonen er allerede kommet langt , er usedvanlig kraftig i år og smaker deilig. Gressløk, kinaløk, to typer timian, nellik, akeleier, stokkroser, noen knautia er også fanget og står i potter for å danne røtter. De trenger litt tid der for å skaffe seg et bra rotsystem, men snart, snart er de klare for et nytt sted å bre seg på.

Knautia med frøstjerne og hvitløk

Et par stiklinger fra et vilt frukttre med den vakreste blomstring har klart seg gjennom vinteren og står i potter med svære knopper. Noen skal plantes i utkanten av Bella Olsens hage, noen skal deles.

Terrakottapottene har fått priser og håper de kan glede noen fram gjennom vår og sommer. De gleder i hvert fall meg.

Pottene)

Tre blå i sortimentet

Hvis de ter seg.

Fargebelg eller Falsk indigo, Baptisio tinctoria, umulig å dele. Det ble øksa for å komme gjennom rota og plukke fram nesten 20 deler som så ut som de kanskje ville ha en sjanse. En svær og sterk plante. Tenkte ikke på det da jeg satte den. Hvordan den vokste. Og stengte for et par roser. Ganske vanlig å bare snu seg, se etter et sted, ja, der kan den stå, og etter et par år, erkjenne at jeg tok feil. Den skulle stått mellom villroser, mellom pioner, i utkanter, bakerst i bedene, kjempet der med ugras, og vunnet. For det gjør den bra. Uten lange rotutløpere. Av og til frør den seg, men den er ikke invasiv. Frøplantene kan flyttes, eller frøene kan sås umiddelbart når de modner. Den kraftige jordstokken som stikker dypt gjør formering ved frø fordelaktig. De blå, erteblomstlignende blomstene i spir, en meter høye, er elsket av insekter. Og har relativt lang blomstringstid. Plant den et sted den kan stå i fred. Finnes i forskjellige blåfarger, hvitt og gult. De jeg håper skal overleve i pottene ute i de fremdeles kalde aprilnettene er blå.

Hva den heter, om den i det hele tatt har et navn, vet jeg ikke. Den sto i graset nede ved brygga og blomstret på fem centimeter korte stengler. Det var åpenbart Iris, germansk, etter blomsten å dømme, men en underlig en. Da den kom i bedene og fikk næring og god plass ble den høyere. Ikke så høy som de moderne germanske irisene, men den vokste på seg og bredte seg. Nå har den mange slektninger. Noen av dem er også kommet i potter og venter på at de kalde nettene skal melde seg ut av denne iskalde våren. Så de kan bli sterke og sunne og komme i nye bed der de kan bli enda flere.

Og Lavendel. Lavendula angustifolia. Den engelske. En ‘Hidcote’type. Har vist seg veldig hardfør og villig i denne hagen. Selvsår seg og er relativt lett å ta stiklinger av. Varer ikke evig, men står godt i seks, sju, åtte år, om den klippes ned i rett tid. Gir store, flotte buskaktige planter. Og dufter. Noen selvsådde småplanter og noen stiklinger fra i fjor kommer for salg. Våger garantere for hardførhet og voksevillighet.