Butikken

Det kjennes ut som sommerdag og det ugraset som ikke er luket kommer til å vell over i grønnsakene og blomsterbedene. Får så være. I små og store potter står små og store planter som skal ut der når plass er ryddet eller de skal selges og finne en plass i andre hager. Både ettårige og stauder. Listen er begynt å bli ganske lang:

Kongelys, den mørkrøde sorten. Lager store bunker og frør seg, men ikke aggresivt.

Kinesisk lykt, orange lykter utpå ettersommeren, høsten. Sprer seg villig, men ganske lett å luke vekk.

Kosmos, de fleste er lyst gule. Tror jeg. Skal toppe dem i dag så de blir mer buskete.

Voksblomst

Cerinthe major ssp. purpurascens Calflora

Zinnia, to farger, lime og limered

Zinnia ‘Queen Lime Red’ – Zoe Woodward Gardening

Løytnantshjerter, den gamle typen og en lysere en.

Asters, lik denne på frøpakken, men vet aldri. (Irisen jeg bestilte i fjor lignet ikke bildene i katalogen.)

1000 Seeds Annual Callistephus White Tall Paeony Duchess Aster Flower ...

Hagestikle, ser litt tragisk ut nå, men kommer seg og blir som de som vokser i hagen her.

Scabiosa Atropurpurea, blomstrer på ettersommer, høst, vakker, stikker over alle de andre plantene og vaier blomstene der oppe. Denne scabiosaen er ikke en staude som de gule og hvite jeg også har, noen for salg. Eller jeg kan grave opp en av dem.

Lammeøre, takknemlig gråaktig kantplante som sprer seg. Lett å luke vekk.

Akkeleie, de er som de er.

Hjertensfryd, ingen fine blomster, men god til the. Staude. Har andre krydderurter også, esdragon, timian, forskjellige løker.

Hjelmen, staude som sprer seg moderat. En drøy meter høy.

Liljer, litt forskjellig, høye fiolette og hvite lavere.

Iris, forskjellige, flest av denne typen med en lupin i bakgrunnen, noen mer blå og noen mer rosa enn disse og en dvergtype som blomstrer tidlig og vakkert og sprer seg fort på det lille bildet.

Roser, rotekte)

Mynte, jeg har den i potter så den ikke skal ta over i bedet, men plantet et sted der den kan bre seg, under et rosekratt for eksempel, gjør den ingen skade og den som drar over med en gressklipper i nærheten skal kjenne duften og bli glad.

Evighetsblomst, et par typer, kan tørkes og ta seg ut lenge.

Hosta, en grågrønn dvergtype og en varigert.

Dvergpil, mindre busk med røde greiner.

Primula, noen få av disse i tre forskjellige farger og et par andre typer. Sprer seg forsiktig. Blomstrer tidlig.

Tusenfryd i flere farger fra hvitt til rødt, i potter eller i plenen. Jeg vil ha dem i plenen. Det begynner i år.

Frøstjerne

Daglilje, gul, trives over alt.

Stokkroser, farger? Ute av kontroll, men pent blir det alltid.

Pion, forskjellige, noen fra hagen og noen fra Polen.

Pelargonium i drivhuset for salg, noen fra frø og noen fra stiklinger.

Og utenfor drivhuset, Canna, flere typer, og Duftgladiol i potter.

Og litt annet også. Det som ikke er i potter kan noen ganger, hvis det ikke er morplanten, graves opp til den som vil ha.

Har en god del håndlagde potter fra Pot Ole i flere størrelser, noen kurver og melkeboller og annet smått fra Marokko og frø til valmuer til givandes.

Er stort sett til stede i hagen på Bergøya, Gjeving, første huset på venstre hånd på Bergøya. Kan også komme med båt. Dra gjennom sundet mot Gjeving Marina, rett før brua over til Bergøya ligger en stolpebrygge. Den er vår. Send en sms om du vil være sikker på at noen er hjemme, 93487848.

Velkommen, også bare for å kikke på hagen)

PÆRETRÆRNE BLOMSTRER AV

Det har drysset hvitt i flere dager. Nå er det bare en anelse igjen på greinene, men forhåpentlig, frukt. Eplene går i blomst nå, litt smartere enn pærene, flere insekter om befrukterjobben. Og flere planter i Bellas butikk. I går ble det priklet ryllik i farger og hvitt, prydtobakk, en ganske lav fiolett sort, karminrød fjørnellik, legestokkrose m.m. Japansk lykt ble tatt opp og plantet i potter for salg, afrikansk lilje/agapanthus også, men den får jeg ikke helt skikk på. Irriterende. Blir ikke venner, men prøver igjen. Litt annerledes i år enn i fjor. For så å gi opp neste år hvis ingenting bedrer seg mellom oss. Og hvorfor legestokkrose? Vet ikke helt, men gamle sorter fra gamle apoteker, samler litt på dem, alt som har officinalis som latinsk etternavn. Les mer om legestokkrosa i Urtekildens planteleksikon, plant den i en utkant der den kan stå i fred og formere seg og blomstre på sin enkle og ydmyke måte hvert år. https://rolv.no/urtemedisin/medisinplanter/alth_off.htm

Bildet av legestokkrosa er lånt fra Urtekildens side (https://www.rolv.no)

Tabák okrasný Deep Purple F1 - Nicotiana - prodej semen - semena tabáku

Ryllik og Prydtobakk er fremdeles veldig små, men Japansk lykt er klar for utplanting.

Gladiolsøster og Crocosmia

i krukker. Noen rett i jord også, men i krukker kan de settes i kjelleren eller garasjen når kulda kommer igjen. Der står de fint og hviler til det blir vår igjen. Kan bare nyte dem en sesong også. Gladiolsøster eller Duftgladiol, Gladiolus murielae, bruker litt tid på å komme i blomst. Når mye annet er på hell har den tida si. Den dufter vidunderlig, så i nærheten av en terrasse eller andre steder der en sitter eller går forbi er den ikke bare høyreist og vakker, men altså fristende å stanse et øyeblikk hos av flere grunner.

Plant tett, i en bunke. De blir halvannen meter høye og slanke og har som ekte gladioler flere blomster som springer ut etter hverandre. Bellas har noen potter med femten knoller og noen med fem. Og kommer de seg inn om vinteren kommer de tilbake år etter år.

Crocosmia, Værhane på norsk, er knapt så høy, 60-70 cm, men også fin i bunker. De kan stå i bed, men må opp hvis en vil ha dem til å komme igjen. Noen mener den tåler litt frost, men absolutt ikke fuktig frost. Og ikke mye frost. Jeg har lagt knollene tett i potter og har noen for salg. De blomstrer fra seint i juli og et godt stykke ut i august. Jeg har hatt en bunke i samme krukke i fire, fem år uten å gjøre annet enn å gi dem litt gjødsel og vann i sesongen. Og en kjeller om vinteren.

Крокосмия Ред Кинг "Red King"

Jeg hadde en plan om å dele og plante kryptimian, men på vei til den la, som vanlig, annet seg i mellom, opprydning i et par bed, gjødsling av roser, såing av anis, koriander, spinat, reddiker og dill, fjerning av mynte i et bed der den absolutt ikke får lov å vokse og altså Gladiolsøster og Crocosmia i krukker og potter.

Hvor tett kan det plantes?

Ganske tett. Så tett at ugraset ikke har en sjanse. Jeg har et dobbelt forhold til ugras. Liker det ikke, men noen ganger kan jeg elske å ligge på kne og rense og se jorda bli rein rundt en rose eller en gulrotspire. Men mest, luker så lite som mulig. Og siden det ikke blir brukt ugrasmidler i Bella Olsens hage så blir det å plante tett. Geranium rundt rosene. De nesten overflatiske røttene konkurrerer ikke med rosens dypere. Salvien er god til å bre seg utover, men først og fremst med bladverket, hostaen gjør det samme, dekker langt mer enn plassen den vokser på med bladverket, flekktvetann, kryptimian og nellik holder seg også på overflaten og kan gjerne vokse tett inntil større vekster, knautia, scabiosa og marokkansk valmue dekker åpen jord med bladrosettene og sender tynne stengler med små, men fine blomster høyt opp mellom pioner, roser, liljer og iris. Altså, tett. Ofte nokså tilfeldig må jeg innrømme, ikke alltid like vellykket, men ofte svært vellykket selv om det aldri var planlagt akkurat sånn.

Flekktvetann og Salvie i forening.

Bella Olsen har Flekktvetann og Salvie sammen i samme potte til salgs for en som ikke liker så veldig godt å luke mellom roser og annet.

Telefonen

alltid på nett. Når jeg går der ute og lurer på hvor dypt jeg skal plante duftgladiolknollene Telefonen. I fjor og i forfjor og årene før det så jeg på knollene kanskje et halvt minutt, snudde dem i hånda og tenkte mitt som var nesten ingenting, plantet dem, og vokste opp gjorde de jammen og ble duftende. Jeg lurer ennå på om det er topp eller bunn som skal seks eller sju eller åtte centimeter under jorda. Eller er det midten av knollen de mener? Når det gjelder Duftgladiol eller Duftlilje eller Gladiolsøster som den også kalles (Acidanthera Murilae) kan det ikke spille så stor rolle. Den er nokså liten. Så liten at en kan undre seg på hvordan blomsten kan bli så lang og slank og vakker. Og duftende. I en potte på terrassen er den uslåelig sånn utpå ettersommeren. For den er treg. Og det er i grunnen fint, for det er ingen overveldende blomstring lenger når den kommer. Og skinner. Nå ser det stusselig og tomt ut i pottene, men knollene, sju eller ni eller tolv i de største, ligger der nede i mørket og våkner. Litt etter litt etter litt.

Knollene kan plantes i bed omtrent samtidig med tomater, men må graves opp og lagres tørt og mørkt gjennom vinteren. Eller de plantes ganske tett i krukke som tas inn etter første frost og settes i mørk kjeller eller garasje til faren for frost er over igjen, neste vår.

Iris i vekst

Bortsett fra de vakre, halvhøye egne er det kommet mange flere potter med iris på denne varme sommerdagen tidlig i mai. De er til salgs, men kanskje best de får litt røtter før de plantes ut. Skjønt iris er tøffe typer. Både de tyske og de sibirske tåler en støyt. Og de er så fine, alene, og sammen med andre vekster. Alltid likt dem, men fått nytt syn på dem etter å ha sett hvordan Sarah Price bruker dem i samplantinger. I særdeleshet i landskap utsatt for tørke, sandholdig jord.

Sarah Price på Chelsey Flowershow 2023

I Bella Olsens hages utsalg finnes nå, i tillegg til de egne, en dvergiris: Cherry Garden, flere Iris Germanica: Niebelungen, Cimarron Strip, Black Night, Nell Jape, Rozowy, Morning Show som er absolutt mørkt rød og minst en som er rosa. Sibir Iris finnes som Dawn Walz. Lemon Veil, Paprikash, Miss Apple med flere. Det er ikke mange av hver sort, men enn så lenge finnes i hvert fall en av alle. Av alle disse:

Hosta og knautia

og estragonen er delt fra og kommet i potter. Estragonen er allerede kommet langt , er usedvanlig kraftig i år og smaker deilig. Gressløk, kinaløk, to typer timian, nellik, akeleier, stokkroser, noen knautia er også fanget og står i potter for å danne røtter. De trenger litt tid der for å skaffe seg et bra rotsystem, men snart, snart er de klare for et nytt sted å bre seg på.

Knautia med frøstjerne og hvitløk

Et par stiklinger fra et vilt frukttre med den vakreste blomstring har klart seg gjennom vinteren og står i potter med svære knopper. Noen skal plantes i utkanten av Bella Olsens hage, noen skal deles.

Terrakottapottene har fått priser og håper de kan glede noen fram gjennom vår og sommer. De gleder i hvert fall meg.

Pottene)

Tre blå i sortimentet

Hvis de ter seg.

Fargebelg eller Falsk indigo, Baptisio tinctoria, umulig å dele. Det ble øksa for å komme gjennom rota og plukke fram nesten 20 deler som så ut som de kanskje ville ha en sjanse. En svær og sterk plante. Tenkte ikke på det da jeg satte den. Hvordan den vokste. Og stengte for et par roser. Ganske vanlig å bare snu seg, se etter et sted, ja, der kan den stå, og etter et par år, erkjenne at jeg tok feil. Den skulle stått mellom villroser, mellom pioner, i utkanter, bakerst i bedene, kjempet der med ugras, og vunnet. For det gjør den bra. Uten lange rotutløpere. Av og til frør den seg, men den er ikke invasiv. Frøplantene kan flyttes, eller frøene kan sås umiddelbart når de modner. Den kraftige jordstokken som stikker dypt gjør formering ved frø fordelaktig. De blå, erteblomstlignende blomstene i spir, en meter høye, er elsket av insekter. Og har relativt lang blomstringstid. Plant den et sted den kan stå i fred. Finnes i forskjellige blåfarger, hvitt og gult. De jeg håper skal overleve i pottene ute i de fremdeles kalde aprilnettene er blå.

Hva den heter, om den i det hele tatt har et navn, vet jeg ikke. Den sto i graset nede ved brygga og blomstret på fem centimeter korte stengler. Det var åpenbart Iris, germansk, etter blomsten å dømme, men en underlig en. Da den kom i bedene og fikk næring og god plass ble den høyere. Ikke så høy som de moderne germanske irisene, men den vokste på seg og bredte seg. Nå har den mange slektninger. Noen av dem er også kommet i potter og venter på at de kalde nettene skal melde seg ut av denne iskalde våren. Så de kan bli sterke og sunne og komme i nye bed der de kan bli enda flere.

Og Lavendel. Lavendula angustifolia. Den engelske. En ‘Hidcote’type. Har vist seg veldig hardfør og villig i denne hagen. Selvsår seg og er relativt lett å ta stiklinger av. Varer ikke evig, men står godt i seks, sju, åtte år, om den klippes ned i rett tid. Gir store, flotte buskaktige planter. Og dufter. Noen selvsådde småplanter og noen stiklinger fra i fjor kommer for salg. Våger garantere for hardførhet og voksevillighet.

Rosestorkenebb

‘Geranium macrorrhizum’, livet ville ikke vært det samme uten. Den blir 20 til 30 cm høy, eller lav, kan danne store tepper og dekke jorda rundt andre vekster som roser, iris og klematis, den trives også under busker eller trær. Storknebb er en gammel plante i hagen, ble omtalt i litteratur allerede på 1500-tallet. Den blomstrer fra juni til august og strekker ut overjordiske utløpere i alle retninger, men lett å luke vekk om det blir for mye av det gode. Utløperene kan rotes i potte eller rett i fuktig jord. Blomstene er ikke overdådige, nokså små, fra mørkt til blekt rosa, eller hvite, men bladverket er verdifullt, fliket, lysgrønt og, ikke minst, aromatisk. Når en kommer borti det, tilfeldig, eller med vilje, dufter det deilig. Og det får fine høstfarger. Rosestorkenebb liker all slags jord, tilpasser seg de fleste voksesteder og tåler tørke godt. Gode sorter er Album, Spessart og Bewans eller Ingwersens variety.

Ingwersens variety.

Det finnes utallige varianter av Storknebb, Her, mer info fra en som har mer peiling enn meg).

Varianten av rosestorkenebb fra Bella Olsens hage blir å finne i sortimentet i sommer. Presist navn på akkurat denne aner jeg ikke, men rosestorkenebb, er det, og villig er den. Den har vært med lenge, fra hage til hage til hage.

frø og knoller i år

fra Chiltern Seeds, det kommer toll på sendingen, men de har bra frø, noen jeg ikke har funnet andre steder, som kanskje trives bedre i England enn her, men prøver. Noen frø fra Impecta, mest tomater. Noen fra Plukkselv. Og mange fra Polen, gardenseedmarket. Pluss Iris og Canna røtter. Jeg lukket øynene helt igjen og trykket på betal. Forstår ikke hvorfor det følger en anelse skam med disse handlene ettersom jeg ikke kan tenke meg viktigere og vakrere ting å bruke penger på. Kjøpte noen medtatte Canna på salg i fjor høst. På kanten vulgære, så jeg sto lenge og lurte, men måtte gi meg, og ble begeistret. Da jeg fant flere farger og sorter på gardenseedmarket midt i januar var de plutselig blitt uimotståelige. Jeg handlet. For mange. Men de kan gis bort. Eller jeg blir å finne på et eller annet torg en dag.

Hele cannaplanta, eller knollene, renset for jord, må inn i kjeller eller frostfritt drivhus om vinteren, ligge mørkt og hvile, behandles som Georginer omtrent. Kan plantes ut i bedene etter frost om våren, eller stå i potter. Flyttes rundt og fylle opp der det ser litt trist ut.

Shining Pink kommer fra Polen (bildet er fra katalogen)

Alaska kommer fra Polen (bilde fra katalogen)

Iris. En av de lave, dvergiris, Cherry Garden, som skal blomstre mai til juli står det. Hm… Det spørs her i landet. Får se. Neste år. Når den forhåpentligvis har etablert seg. Et par andre dvergirirs trives, så det finnes en sjanse.

Cherry Garden, dvergiris, kommer fra Polen (bilde fra katalogen)

Dvergiris som trives og brer seg i hagen allerede, Kataharina Hodgin, 19 mars en veldig våt dag i 2023:

De skal få stå i fred et par år til før jeg tar dem opp, deler røttene, og fyller opp andre steder. Litt usikker på om de kanskje tåler noe mer skygge om sommeren enn de store tyske skjeggirisene. Skulle tro de var vant til å stå under andre vekster ettersom de er så tidlige ute og annet jo vil vokse opp og over deres 20-30 centimeter de fleste steder i naturen. Men på en annen side, de er hybrider, krysninger, menneskeskapte, og finnes vel stort sett bare i hager, så … I Sverige heter de Trädgårdsiris. Sol og halvskygge står det på nettet forresten. Tørr, kalkholdig jord. Ikke rart de trives i Bellas hage, på gammel havbunn.