Stikkord: bella olsen hage

Lagt ut den

VALMUER

De liker ikke så godt å bli flyttet når de har kommet i vekst, men de vokser villig på friland fra frø. De sprer seg om en har fått dem i hagen. Fjorårets frøkapsler modnet og åpnet seg, frøene har ligget over vinteren og ventet på godt vær, og straks det kommer begynner de å røre på seg, ikke alltid der en ønsker seg de kommer, men da er det enkelt å luke dem bort. Kan gjøre litt vondt, men hvis de har plantet seg litt for frekt mellom grønnsakene, så må, i hvert fall noen bøte med livet. Hvem som var morplante og hvem som ble faren er umulig å vite hvis ingen holder streng kustus i forplantningslivet deres. Det blir som det blir når naturen alene får råde, men alltid ganske fint. Jeg har frø som skal komme i poser når tida strekker til. Frø som kan slenges der en tenker at, her ville noen valmuer vært fine. Her trengs det litt utemmet liv mellom det strenge og skikkelige, som iris germanica. De fortjener å spres. Folk fortjener å se dem komme, springe ut og spre sine botaniske sommerfuglaktige vinger. Lange, tynne stengler gjør dem ikke mindre lette og tilsynelatende svevende.

Lagt ut den

POTTER

Jeg har noen gamle terrakottapotter jeg har samla på meg gjennom år. Jeg passer dem som de skjøreste skapninger, tar dem fram hver vår og setter noe i dem som ikke skal stå og overleve neste vinter ute, eller noe som skal inn og stå frostfritt i kjeller eller drivhus. Det er noe uimotståelig ved de ru overflatene, sjatteringene de kommer i og det at ingen er like, ingen er helt rette eller helt runde. Det er som om hver av dem har levd og lever et eget liv. I vinter, mens jeg trålet nettet etter flere, kom jeg over PotOlés potter og tenkte, de vil jeg ha, så tenkte jeg, de kan jeg skaffe, så tenkte jeg, de kan jeg dele med andre som har det som meg med potter og krukker og blomster og hage, inne eller ute. Jeg hadde en uferdig, lurvete plan om å selge litt planter. De er blitt så mange og svære og jeg har vondt for å kaste dem på komposten. Det er ikke langt fra planter til potter. Nå står de i stabler i hagen. Jeg er rett som det er borte og ser på dem, tar på dem og gleder meg over dem. Noen få har jeg fylt allerede. Med duftgeranium som har overvintret i kjelleren. Flere skal fylles bare været lager seg, men mange kan selges som de er, her fra Bella Olsens hage mellom Risør og Tvedestrand.

De minste er 13,5 cm i diameter, de største er 44 cm. Alle er håndlagede. Noen er brukte og for meg, de meste verdifulle.

Foredla jord egentlig. Leire, formet av menneskehender og brent. Så enkelt. Og likevel så skjønt. Det kommer flere bilder. Av andre potter i andre stabler som ikke er gamle, men håndlagde og unike de også. Disse pottene kommer til å gjøre alt som skal vokse i dem enda deiligere. Det behøver ikke være mer enn noen takløk, tusenfryd, stemorsblomster, en fennikel sammen med en klatrebønne med fiolette blomster, en cannalilje, salvie eller rosmarin, geranium, agapantus. Blir fint det.