1973. Det er noen år siden. Navnet mitt og årstallet ved siden med barnslige bokstaver. Den aller første boka om planter jeg gikk ut og handlet. Det interesserte meg altså allerede da, vekster og hage. Om enn beskjedent. Nå er jeg eier av et helt bibliotek om roser og gjødsel og stauder og grønnsaker og hagens innredning. Jeg kikker i grunnen bare sjelden i bøkene. Det de har kostet står ikke i forhold til bruken. Det kan jeg ikke bry meg om. Jeg ville og vil ha dem. Jeg vil kaste et blikk på bokryggene i forbifarten og vite at jeg har dem. I tilfellet. Jeg vil ha muligheten til å slå opp på en side, tilfeldig eller på leting etter informasjon om ett og annet jeg lurer på. Sjelden. Så mye sier seg selv der ute i hagen. Det er jord og fuktighet og frø eller småplanter, det er å holde det åpent omkring dem til de får feste, det er enkelt. Men likevel, ville ikke vært foruten bøkene. De minner meg for eksempel om sommer hele vinteren. De minner om et hav av muligheter. De minner om at det finnes en stor kjærlighet til natur der ute i verden. Det er beroligende i en ellers nokså kaotisk verden. Det er trygt.
Bøker
fra før i tiden. De var bundet inn. De var sydd og limt. De var preget. Det var lær og lin og gull og godt papir. Det var verdier. Det var før min tid. Jeg savner den.
Bella Olsens hage 