Stikkord: frukttrær

Lagt ut den

Pærene

Plukket de første forrige helg, 18-19. september i fint høstvær. Absolutt modne nok til spising og hermetisering, litt lite modne til pressing, men pressing ble det likevel. Også til tross for gul monilla. Pest og plage, men monillaen befant først og fremst nederst på trærne. I kronene, der en burde ha vinger for å komme til var de utmerket.

Litt dårlig utstyrt og forberedt. Note: Trenger et svært arbeidbord ute, til pærehøst og planting og whatever. Lage et hull i bordet så pulpen kan gå rett fra knuser’n ned i bøttene. Ha tøyposer til pressa, endte opp med en helsetrøye etter å ha drept to putevar. Fant ut at å knuse pærene tre ganger i stedet for to, hjalp for å få ut mer saft av pulpen.

Nå er det 25. september, og til tross for et par dager med storm, det henger masse pærer på trærne fremdeles, men så høyt oppe at vi ikke får tak i dem. Fruktstige? Maybe … Neste år? Kan se ut som de henger så høyt i år at de får henge til de faller ned og slår seg.

Hermetiserte pærer, ja, det ble det faktisk. En god del glass. Oppskrift. Dene er for gråpærer. Jeg brukte spisepærene.

!50 g sukker til karamell, 3 l vann, 1,5 kg sukker, 4 vaniljestenger, 3 stjerneanis, 1 spiseskje hele koriander, 4 stk hel kanel og 60 gråpærer. Jeg lagde ikke karamell, men blandet alt utenom pærene, kokte lake og lot den stå en stund. Skrelte pærene og la dem i vann med en delt, krystet sitron i så de ikke skulle bli brune, kokte opp laken igjen, la pærene i og lot trekke i 18 minutter. Fylte pærene på glass, lake over, lokk, ferdig. Smaker utmerket. Til dessert, på havregrøt, som epler i en kake …

Og i kjelleren står et par hundre liter sider. I en av dunkene er det nedfallspærer blanda med epler så oppspist av rognebærmøll at de var ubrukelige til annet. Vi får se om det blir bra. Et forsøk.

Lagt ut den

Kald luft fra nord

– blåser innover landet meldes det fra Meteorologisk institutt. Isvind fra Arktis legger seg imot og presser varmen som kunne ha bredt seg fra sør tilbake sier instituttet som var det en ond gud. Iskald jord, sier instituttet. At pæretrærne står i full blomst og trenger en dag med vindstille, bare en dag med varme, så biene våkner og forstår hva de nesten gikk glipp av kan ikke instituttet bry seg mindre om. Meteorologisk institutt har ikke et hjerte som banker og slår for frukttrær og folk som tenker på pærehøsten allerede. Meteorologisk institutt kjenner ingen sorg over at pærehøsten i fjor var en katastrofe, kjenner ingen frykt for at katastrofen skal gjenta seg i år. Meteorologisk institutt får ikke vann i munnen av å tenke på frukten som kunne ha modnet i september hvis Metorologisk bare snudde seg nå, i dag, i tide, sendte mild varmluft og reddet den. Pærer er varmekjære. Epletrærne skal nok greie seg, men pærene trenger godt vær en dag eller to. Meteorologisk institutt, vær så snill, forbarm deg over folk og frukt.

Lagt ut den

12. februar, 2020

februar og rapporter fra Bella Olsens hage sier at rosene har fått skudd, snøklokker og vinterblom (erantis) blomstrer, trærne har knopper, rådyra har gnagd på stammene til eple og- plommetrærne i det nyplantede espalieret, måtte de underjordiske ta dem og steike dem til kvelds. Ellers ser det greit ut, men jeg er redd det kommer snø og frost i mars.

mer enn middels interessert i at rådyra skal holde seg langt unna dette, sorry, jeg synes ikke de er søte

Jeg har to ting jeg skal gjøre for å jage dem. Den første er å knuse ett egg, tilsette en liter vann, et glass melk, et halvt glass hvitløksalt (eller hvitløk), et halvt glass cayennepepper (eller annen knust sterk pepper). Blandingen skal stå og råtne noen dager, fem kanskje, gjerne i sola. Når den stinker, ta en mjuk malerkost, dypp den og rist den over det trær og planter. Det andre er at jeg skal kjøpe en god del såpe, den som lukter verst og mest, jeg skal borre hull gjennom dem, stikke gjennom en strips og henge såpestykkene i trærne, på gjerder, på pinner i blomsterbedene. Og for det tredje skal jeg hvile meg og håpe på det beste. Blodmel skal visst også virke avskrekkende.