
Plukket de første forrige helg, 18-19. september i fint høstvær. Absolutt modne nok til spising og hermetisering, litt lite modne til pressing, men pressing ble det likevel. Også til tross for gul monilla. Pest og plage, men monillaen befant først og fremst nederst på trærne. I kronene, der en burde ha vinger for å komme til var de utmerket.
Litt dårlig utstyrt og forberedt. Note: Trenger et svært arbeidbord ute, til pærehøst og planting og whatever. Lage et hull i bordet så pulpen kan gå rett fra knuser’n ned i bøttene. Ha tøyposer til pressa, endte opp med en helsetrøye etter å ha drept to putevar. Fant ut at å knuse pærene tre ganger i stedet for to, hjalp for å få ut mer saft av pulpen.
Nå er det 25. september, og til tross for et par dager med storm, det henger masse pærer på trærne fremdeles, men så høyt oppe at vi ikke får tak i dem. Fruktstige? Maybe … Neste år? Kan se ut som de henger så høyt i år at de får henge til de faller ned og slår seg.
Hermetiserte pærer, ja, det ble det faktisk. En god del glass. Oppskrift. Dene er for gråpærer. Jeg brukte spisepærene.
!50 g sukker til karamell, 3 l vann, 1,5 kg sukker, 4 vaniljestenger, 3 stjerneanis, 1 spiseskje hele koriander, 4 stk hel kanel og 60 gråpærer. Jeg lagde ikke karamell, men blandet alt utenom pærene, kokte lake og lot den stå en stund. Skrelte pærene og la dem i vann med en delt, krystet sitron i så de ikke skulle bli brune, kokte opp laken igjen, la pærene i og lot trekke i 18 minutter. Fylte pærene på glass, lake over, lokk, ferdig. Smaker utmerket. Til dessert, på havregrøt, som epler i en kake …
Og i kjelleren står et par hundre liter sider. I en av dunkene er det nedfallspærer blanda med epler så oppspist av rognebærmøll at de var ubrukelige til annet. Vi får se om det blir bra. Et forsøk.







