iris

13. juni 2025

Butikken

Det kjennes ut som sommerdag og det ugraset som ikke er luket kommer til å vell over i grønnsakene og blomsterbedene. Får så være. I små og store potter står små og store planter som skal ut der når plass er ryddet eller de skal selges og finne en plass i andre hager. Både ettårige og stauder. Listen er begynt å bli ganske lang:

Kongelys, den mørkrøde sorten. Lager store bunker og frør seg, men ikke aggresivt.

Kinesisk lykt, orange lykter utpå ettersommeren, høsten. Sprer seg villig, men ganske lett å luke vekk.

Kosmos, de fleste er lyst gule. Tror jeg. Skal toppe dem i dag så de blir mer buskete.

Voksblomst

Cerinthe major ssp. purpurascens Calflora

Zinnia, to farger, lime og limered

Zinnia ‘Queen Lime Red’ – Zoe Woodward Gardening

Løytnantshjerter, den gamle typen og en lysere en.

Asters, lik denne på frøpakken, men vet aldri. (Irisen jeg bestilte i fjor lignet ikke bildene i katalogen.)

1000 Seeds Annual Callistephus White Tall Paeony Duchess Aster Flower ...

Hagestikle, ser litt tragisk ut nå, men kommer seg og blir som de som vokser i hagen her.

Scabiosa Atropurpurea, blomstrer på ettersommer, høst, vakker, stikker over alle de andre plantene og vaier blomstene der oppe. Denne scabiosaen er ikke en staude som de gule og hvite jeg også har, noen for salg. Eller jeg kan grave opp en av dem.

Lammeøre, takknemlig gråaktig kantplante som sprer seg. Lett å luke vekk.

Akkeleie, de er som de er.

Hjertensfryd, ingen fine blomster, men god til the. Staude. Har andre krydderurter også, esdragon, timian, forskjellige løker.

Hjelmen, staude som sprer seg moderat. En drøy meter høy.

Liljer, litt forskjellig, høye fiolette og hvite lavere.

Iris, forskjellige, flest av denne typen med en lupin i bakgrunnen, noen mer blå og noen mer rosa enn disse og en dvergtype som blomstrer tidlig og vakkert og sprer seg fort på det lille bildet.

Roser, rotekte)

Mynte, jeg har den i potter så den ikke skal ta over i bedet, men plantet et sted der den kan bre seg, under et rosekratt for eksempel, gjør den ingen skade og den som drar over med en gressklipper i nærheten skal kjenne duften og bli glad.

Evighetsblomst, et par typer, kan tørkes og ta seg ut lenge.

Hosta, en grågrønn dvergtype og en varigert.

Dvergpil, mindre busk med røde greiner.

Primula, noen få av disse i tre forskjellige farger og et par andre typer. Sprer seg forsiktig. Blomstrer tidlig.

Tusenfryd i flere farger fra hvitt til rødt, i potter eller i plenen. Jeg vil ha dem i plenen. Det begynner i år.

Frøstjerne

Daglilje, gul, trives over alt.

Stokkroser, farger? Ute av kontroll, men pent blir det alltid.

Pion, forskjellige, noen fra hagen og noen fra Polen.

Pelargonium i drivhuset for salg, noen fra frø og noen fra stiklinger.

Og utenfor drivhuset, Canna, flere typer, og Duftgladiol i potter.

Og litt annet også. Det som ikke er i potter kan noen ganger, hvis det ikke er morplanten, graves opp til den som vil ha.

Har en god del håndlagde potter fra Pot Ole i flere størrelser, noen kurver og melkeboller og annet smått fra Marokko og frø til valmuer til givandes.

Er stort sett til stede i hagen på Bergøya, Gjeving, første huset på venstre hånd på Bergøya. Kan også komme med båt. Dra gjennom sundet mot Gjeving Marina, rett før brua over til Bergøya ligger en stolpebrygge. Den er vår. Send en sms om du vil være sikker på at noen er hjemme, 93487848.

Velkommen, også bare for å kikke på hagen)

23. mai 2024

Hva er en Iris?

Fem forskjellige typer. Som ikke vokser på samme måte. Noen har knoller, eller rizomer, og må tas opp og deles med jevne mellomrom. Noen vokser fra løk og må ikke, men kan tas opp og deles. Så først kan Iris mao deles opp i disse to gruppene: rizom eller løkform.

Iris med løk kan igjen deles opp i vårblomstrende typer, Iris Reticulata, og sommerblomstrende, Iris Hollandica.

Iris med rizomer kan deles i tre grupper, skjegget iris eller Iris Germanica på latin, den skjeggløs irisen som inkluderer Sibirske, Japanske og Louisiana iriser samt Iris Pseudacorus og til sist Crested Iris (hanekamiris) eller Iris Cristata og Iris Tectroum.

Sibir Iris, finnes der ute i Bella Olsens hage, skal deles når den er blomstret og kommer til Bellas butikk neste år, kanskje)

En nokså vill Iris Germanica som blir over en meter høy og imponerende kraftig

Iris Germanica, eller skjeggiris, den mørk blå stedegen i Bella Olsens hage. Sto i nesten ingen jord og stakk bare så vidt opp nede på brygga, vokste på seg da den ble flytta, blir omtrent 30 centimeter og er en av de tidligste av Bellas Germanicaer.

Japansk Iris, mange av dem tåler godt å stå fuktig, som i en bekk som tørker ut av og til

Det skal la seg gjøre å ha en eller annen Iris i blomst helt fra tidlig vår til et godt stykke utpå sommeren. Noen av de germanske skal visst remontere også. Og en av de sibirske. Den kommer sparsomt tilbake, men den kommer og heter Welcome Return.

Iris er stort sett sjukdomsfrie, rådyra liker dem ikke og de tåler en norsk vinter.

1. mai 2024

VALMUER

De liker ikke så godt å bli flyttet når de har kommet i vekst, men de vokser villig på friland fra frø. De sprer seg om en har fått dem i hagen. Fjorårets frøkapsler modnet og åpnet seg, frøene har ligget over vinteren og ventet på godt vær, og straks det kommer begynner de å røre på seg, ikke alltid der en ønsker seg de kommer, men da er det enkelt å luke dem bort. Kan gjøre litt vondt, men hvis de har plantet seg litt for frekt mellom grønnsakene, så må, i hvert fall noen bøte med livet. Hvem som var morplante og hvem som ble faren er umulig å vite hvis ingen holder streng kustus i forplantningslivet deres. Det blir som det blir når naturen alene får råde, men alltid ganske fint. Jeg har frø som skal komme i poser når tida strekker til. Frø som kan slenges der en tenker at, her ville noen valmuer vært fine. Her trengs det litt utemmet liv mellom det strenge og skikkelige, som iris germanica. De fortjener å spres. Folk fortjener å se dem komme, springe ut og spre sine botaniske sommerfuglaktige vinger. Lange, tynne stengler gjør dem ikke mindre lette og tilsynelatende svevende.

19. april 202428. april 2024

Tre blå i sortimentet

Hvis de ter seg.

Fargebelg eller Falsk indigo, Baptisio tinctoria, umulig å dele. Det ble øksa for å komme gjennom rota og plukke fram nesten 20 deler som så ut som de kanskje ville ha en sjanse. En svær og sterk plante. Tenkte ikke på det da jeg satte den. Hvordan den vokste. Og stengte for et par roser. Ganske vanlig å bare snu seg, se etter et sted, ja, der kan den stå, og etter et par år, erkjenne at jeg tok feil. Den skulle stått mellom villroser, mellom pioner, i utkanter, bakerst i bedene, kjempet der med ugras, og vunnet. For det gjør den bra. Uten lange rotutløpere. Av og til frør den seg, men den er ikke invasiv. Frøplantene kan flyttes, eller frøene kan sås umiddelbart når de modner. Den kraftige jordstokken som stikker dypt gjør formering ved frø fordelaktig. De blå, erteblomstlignende blomstene i spir, en meter høye, er elsket av insekter. Og har relativt lang blomstringstid. Plant den et sted den kan stå i fred. Finnes i forskjellige blåfarger, hvitt og gult. De jeg håper skal overleve i pottene ute i de fremdeles kalde aprilnettene er blå.

Hva den heter, om den i det hele tatt har et navn, vet jeg ikke. Den sto i graset nede ved brygga og blomstret på fem centimeter korte stengler. Det var åpenbart Iris, germansk, etter blomsten å dømme, men en underlig en. Da den kom i bedene og fikk næring og god plass ble den høyere. Ikke så høy som de moderne germanske irisene, men den vokste på seg og bredte seg. Nå har den mange slektninger. Noen av dem er også kommet i potter og venter på at de kalde nettene skal melde seg ut av denne iskalde våren. Så de kan bli sterke og sunne og komme i nye bed der de kan bli enda flere.

Og Lavendel. Lavendula angustifolia. Den engelske. En ‘Hidcote’type. Har vist seg veldig hardfør og villig i denne hagen. Selvsår seg og er relativt lett å ta stiklinger av. Varer ikke evig, men står godt i seks, sju, åtte år, om den klippes ned i rett tid. Gir store, flotte buskaktige planter. Og dufter. Noen selvsådde småplanter og noen stiklinger fra i fjor kommer for salg. Våger garantere for hardførhet og voksevillighet.

31. mars 2024

Dag med sol

nesten ikke til å fatte, men nokså blå himmel hele dagen. Så lett å leve da. Plantene i kjelleren, agapanthus, cannaliljer, pelargoniene og duftgladioler, flyttet fra mørket til lyset i drivhuset. Aspargesen er nesten ferdig luka. Rabarbraen ser ut til å trives der de havna i fjor, svære, røde skudd. Tomater, aubergine er sådd. Litt seint kanskje, men tidlig nok.

Et par sorter duftpelargonier i potter fra PotOlé.

Og dvergiris Reticulata ‘Katharine Hodgkin’, halvspist og revet opp av rådyra. Håper de er redda og kan plantes ut når de får henta seg litt inn.

Og i morgen? Sannelig er det spådd sol i morgen også.

25. januar 20248. februar 2024

frø og knoller i år

fra Chiltern Seeds, det kommer toll på sendingen, men de har bra frø, noen jeg ikke har funnet andre steder, som kanskje trives bedre i England enn her, men prøver. Noen frø fra Impecta, mest tomater. Noen fra Plukkselv. Og mange fra Polen, gardenseedmarket. Pluss Iris og Canna røtter. Jeg lukket øynene helt igjen og trykket på betal. Forstår ikke hvorfor det følger en anelse skam med disse handlene ettersom jeg ikke kan tenke meg viktigere og vakrere ting å bruke penger på. Kjøpte noen medtatte Canna på salg i fjor høst. På kanten vulgære, så jeg sto lenge og lurte, men måtte gi meg, og ble begeistret. Da jeg fant flere farger og sorter på gardenseedmarket midt i januar var de plutselig blitt uimotståelige. Jeg handlet. For mange. Men de kan gis bort. Eller jeg blir å finne på et eller annet torg en dag.

Hele cannaplanta, eller knollene, renset for jord, må inn i kjeller eller frostfritt drivhus om vinteren, ligge mørkt og hvile, behandles som Georginer omtrent. Kan plantes ut i bedene etter frost om våren, eller stå i potter. Flyttes rundt og fylle opp der det ser litt trist ut.

Shining Pink kommer fra Polen (bildet er fra katalogen)

Alaska kommer fra Polen (bilde fra katalogen)

Iris. En av de lave, dvergiris, Cherry Garden, som skal blomstre mai til juli står det. Hm… Det spørs her i landet. Får se. Neste år. Når den forhåpentligvis har etablert seg. Et par andre dvergirirs trives, så det finnes en sjanse.

Cherry Garden, dvergiris, kommer fra Polen (bilde fra katalogen)

Dvergiris som trives og brer seg i hagen allerede, Kataharina Hodgin, 19 mars en veldig våt dag i 2023:

De skal få stå i fred et par år til før jeg tar dem opp, deler røttene, og fyller opp andre steder. Litt usikker på om de kanskje tåler noe mer skygge om sommeren enn de store tyske skjeggirisene. Skulle tro de var vant til å stå under andre vekster ettersom de er så tidlige ute og annet jo vil vokse opp og over deres 20-30 centimeter de fleste steder i naturen. Men på en annen side, de er hybrider, krysninger, menneskeskapte, og finnes vel stort sett bare i hager, så … I Sverige heter de Trädgårdsiris. Sol og halvskygge står det på nettet forresten. Tørr, kalkholdig jord. Ikke rart de trives i Bellas hage, på gammel havbunn.

13. mai 202013. mai 2020

Verk

Verker og venter på varmere vær. I morges var det ikke mer enn 2 grader. Har sett meg ut 14. mai, i morgen, til dagen å så på, men kulda henger over landet, så vet ikke helt. Blir nok til det. Gruer meg som vanlig til å ta de endelige beslutningene om hva som skal stå hvor. Som om det var for evig. Komisk. Det er bare for i år. Og det vil uansett gro. Samme hvor hva kommer til å stå. I mellomtida, i ventetida, ser jeg på alt som står der fra før, stauder og busker og trær. De følger egne spor. Det bekymrer meg også en del. Pæretrærne for eksempel. Sprang de for tidlig ut igjen? Var det bier og humler nok? Blir det frukt eller blir det som i fjor? Ikke en. Og artisjokken? Tåler den de kalde nettene? Epletrærne holder klokelig knoppene igjen. Kniper. Jeg holder med dem. Jeg holder også tilbake. Men i morgen. I morgen skal jeg tvinge meg selv ut med frøposene. Da er ventetida over. Den ventetida. Da blir det å vente på alt som skal spire. Det er alltid noe å vente på. Eller lengte tilbake til, for snart er det mer enn krokus og snøklokker og perleblomst som allerede er over for denne sesongen. Fikk jeg det med meg? Nøt jeg det? Så jeg det sånn som det virkelig var? Så jeg helt inn i vekstenes sjel? Ble det nok? Aldri nok. Det er til å bli svimmel av.

Fikk i hvertfall lagt noen heller.

30. april 2020

Iris fra Hesleberg

Iris trives godt i denne Bella Olsens hage. Det er sandjord, gammel havbunn, og noen ganger nokså tørt, men det funker lell. De som er plantet sånn noenlunde i sola sprer seg villig. Det sto en her fra «gamle dager», nede i stranda, i en liten flokk, på veldig mager jord, nærmest bare stein og mose. Noen av dem fikk blomster, ikke mange, men svært vakre, mørkt blå og nesten sorte i knoppen mot anelsen av grått i det grønne bladverket. Jeg flyttet dem opp i hagen til bedre jord og mer omsorg og nå blomstrer de alle sammen. Og sprer seg villig, blir til et teppe. Jeg aner ikke hva de heter, om de har et navn, eller om jeg bare kan finne på et. De blir ikke høyere enn 20-30 centimeter, men desto kraftigere og tettere i voksemåte.

I går kom det flere til gårds. Fra Hesleberg gartneri i Asker. Det beste gartneriet på denne kanten av verden. De står i glasshuset og venter på utplanting,Men og jeg har en plan om å huske hva hver og en av dem heter. Bildet på potta de kom i stemmer ikke alltid med hvordan de faktisk ser ut … HUSK: Fyll inn bilder av virkeligheten når de kommer i blomst.

Iris sibirica Painted woman, her er det noe som ikke stemmer … Bildet og blomsten i potta? M, m. Sjekk.

Og nå står de her og venter på varmen sammen med en uimotståelig Bearded Iris som kanskje må være Pink Attraction, kom uten navn.

Det finnes 270 arter Iris og dertil kommer hundrevis av underarter og tusenvis foredlede hybrider. Hagen på Kleiva har god info og bra oversikt over sorter og ganske mange bilder av Iris. God info om roser, klematis og daglilje også, go visit!

17. april 2020

Iris Sibirica

5 kvadratmeter eviggammel Sibirsk Iris, eller Sverdlilje, med sammenfiltrede røtter i flere strie lag er endelig, etter en plan som har eksistert hver vår i fire år spadd helt opp og delt i hundrevis av skudd. De skal spres til alle hagens utkanter der de skal greie seg selv i krattet mellom kaprifol, bringebær, halv-ville roser og helvetes takrør. Der skal de jobbe, holde ugraset i sjakk og gi inntrykk av at gartnerens omsorg når helt ut dit. Den gjør ikke det. Eller i og for seg, ettersom de blir plantet, men så må det være opp til det som måtte havne i utkanten å overleve på egen kraft. Iris Sibirica burde være en bra kandidat. Pioner også. De tåler det meste, men bruker litt tid på etablere seg. Og roser. I hvert fall noen. De som ikke har fjernet seg for langt fra sitt opprinnelige ville opphav.

Iris Siberica kommer i fargevarianter fra hvitt, gjennom alle blå og lillatoner til nesten sort. De blå er de mest hardføre. Jo særere farger jo mer ømtålige. Avlet på skjønnhet gir ikke alltid best helse og voksekraft, så de blåeste av de blå er de beste i utkantene. Det vil ta tid før de danner tuene jeg drømmer om, men en gartner må ha like stor glede av å se hendelsen for seg som den faktiske hendelsen ellers gidder ikke gartneren å bruke dagevis på å rive gamle irisrøtter opp og fra hverandre.

Mine småplanter vil ikke blomstre i år og kanskje ikke neste år heller, men så …

Litt større rotklumper, 10 til 15 cm i diameter, delt av fra en tue som har stått i fire, fem år vil høyst sannsynlig blomstre samme sommer. Bedre å dele irisen da enn å la den stå og bli til et nær ugjennomtrengelig hundre år gammelt tjukt teppe. Så da må jeg kanskje til utkantene av hagen igjen om noen år likevel. Dele iris. I mellomtida er jeg litt mer enn middels interessert i å skaffe noen av de andre variantene. Den hagenske grådighet har ingen grenser. Ingen.

15. mai 2019

Iris chrysographes, black form, eller sort iris kommer fra Kina. Vokser på jorder, langs elver og i skogkanter. Vil helst ikke tørke ut… Og kan godt stå i halvskygge. Står med andre ord ikke helt optimalt der jeg har plantet den. Burde stått der siget går forbi brønnen kanskje, men den får stå der den står inntil videre. Passe på den og vanne så den vokser på seg og kan deles. Og flyttes. En annen vår.