15 grader klokka 2100 og enda varmere i morgen

Klar for poteter i morgen. En rødkål får stå igjen mellom dem. Jeg vil se om jeg kan få fram noen frø som jeg kan så neste år. Se om det går. Noen rødløk skal også få frø seg. Frø har liksom blitt noe noen andre tar seg av. Fjernt. Og noen er faktisk forbudt å samle og dele med andre. En slags copywrite på dem. Monsanto spøker i kulissene. F**k them. Jeg samler ringblomst og blomkarse og koriander og fennikel om høsten og sår dem snart. De selvsår seg forresten, men ikke nødvendigvis der det passer gartneren. Noen erter har jeg også. Fra i fjor. De skal i jorda. Så får vi se. Om det går an å hoppe over frøbutikken.

kålen

Artiskokken er så vidt kommet opp gjennom jorddekket. Jeg trodde den var død i fjor og var nokså sikker i år også, men tidligere oppe i år enn i fjor faktisk, så kanskje det er liv laga. En liten asparges er også kommet. Fem centimeter sånn cirka. Og rundt oss alle dufter det fra narsisser, fioler, mahonia og varm og fuktig jord. Det vil si der tulipanene står dufter det av nypåspruta herreparfyme. Bare så rådyra veit. Og holder seg unna.

Potet

Fra i fjor: Blåpotet med grusomt lange groer (så lange at jeg vet ikke om det går an å få dem i jorda uten at de går i stykker) og mandelpotet.

Kjøpt i år: Ariel og Pimpernell. De ligger og gror i eggekartonger foran vinduene i kjelleren. Settes i den gamle kjøkkenhagen. I morgen. Arielel på bildet. Høres mer ut som det er snakk om en engel enn en simpel norsk potet. Nypoteter om ikke lenge. Herregud. Med salt og smør. Jo. Det er noe himmelsk over det i grunnen. Når jeg tenker over det. Potet er ikke bare hva som helst for hvem som helst. Men deilig.