Stikkord: pærer

Lagt ut den

Pærene

Plukket de første forrige helg, 18-19. september i fint høstvær. Absolutt modne nok til spising og hermetisering, litt lite modne til pressing, men pressing ble det likevel. Også til tross for gul monilla. Pest og plage, men monillaen befant først og fremst nederst på trærne. I kronene, der en burde ha vinger for å komme til var de utmerket.

Litt dårlig utstyrt og forberedt. Note: Trenger et svært arbeidbord ute, til pærehøst og planting og whatever. Lage et hull i bordet så pulpen kan gå rett fra knuser’n ned i bøttene. Ha tøyposer til pressa, endte opp med en helsetrøye etter å ha drept to putevar. Fant ut at å knuse pærene tre ganger i stedet for to, hjalp for å få ut mer saft av pulpen.

Nå er det 25. september, og til tross for et par dager med storm, det henger masse pærer på trærne fremdeles, men så høyt oppe at vi ikke får tak i dem. Fruktstige? Maybe … Neste år? Kan se ut som de henger så høyt i år at de får henge til de faller ned og slår seg.

Hermetiserte pærer, ja, det ble det faktisk. En god del glass. Oppskrift. Dene er for gråpærer. Jeg brukte spisepærene.

!50 g sukker til karamell, 3 l vann, 1,5 kg sukker, 4 vaniljestenger, 3 stjerneanis, 1 spiseskje hele koriander, 4 stk hel kanel og 60 gråpærer. Jeg lagde ikke karamell, men blandet alt utenom pærene, kokte lake og lot den stå en stund. Skrelte pærene og la dem i vann med en delt, krystet sitron i så de ikke skulle bli brune, kokte opp laken igjen, la pærene i og lot trekke i 18 minutter. Fylte pærene på glass, lake over, lokk, ferdig. Smaker utmerket. Til dessert, på havregrøt, som epler i en kake …

Og i kjelleren står et par hundre liter sider. I en av dunkene er det nedfallspærer blanda med epler så oppspist av rognebærmøll at de var ubrukelige til annet. Vi får se om det blir bra. Et forsøk.

Lagt ut den

Kald luft fra nord

– blåser innover landet meldes det fra Meteorologisk institutt. Isvind fra Arktis legger seg imot og presser varmen som kunne ha bredt seg fra sør tilbake sier instituttet som var det en ond gud. Iskald jord, sier instituttet. At pæretrærne står i full blomst og trenger en dag med vindstille, bare en dag med varme, så biene våkner og forstår hva de nesten gikk glipp av kan ikke instituttet bry seg mindre om. Meteorologisk institutt har ikke et hjerte som banker og slår for frukttrær og folk som tenker på pærehøsten allerede. Meteorologisk institutt kjenner ingen sorg over at pærehøsten i fjor var en katastrofe, kjenner ingen frykt for at katastrofen skal gjenta seg i år. Meteorologisk institutt får ikke vann i munnen av å tenke på frukten som kunne ha modnet i september hvis Metorologisk bare snudde seg nå, i dag, i tide, sendte mild varmluft og reddet den. Pærer er varmekjære. Epletrærne skal nok greie seg, men pærene trenger godt vær en dag eller to. Meteorologisk institutt, vær så snill, forbarm deg over folk og frukt.

Lagt ut den

Bella Olsen

Det var Bella Olsen som passet pæretrærne i hagen i forrige århundre. Tidlig i forrige århundre. Hun dro rundt på sykkel med en kasse på bagasjebrettet og solgte fruktene om høsten. De er gamle menn nå de som forteller at da de gikk på slang kom hun ut på trappa og lurte på hvorfor de stjal når de kunne få. Da hun kom på aldersheim fikk hun kontrakt på at hun skulle få så mye pærer hun ville ha så lenge det var liv i henne. Hvordan hun fikk eiendommen i sin tid er halvt mørklagt. Hun tjente hos en kar som hadde den og flere andre eiendommer i området. Hun tjente seg til mer enn vanlig lønn hos denne karen sier ryktet. Pikant. Uansett hvordan hun skaffet seg hagen og trærne, det er de beste pærene i mils omkrets. Det snakkes om dem. Det går gjetord. Det er noe med jorda røttene står i. Rik på kalk. Gammel havbunn. Sørgelig er at trærne er så gamle nå at flere av dem har hule stammer. Det knirker og knaker i dem når det blåser bare litt, og svære greiner knekker rett som det er av. Pærehagen må fornyes. Poding. De gamle trærne må podes på nye stammer. Det er løsningen på salige Bella Olsens pæretreproblem. Ett år gamle pærekvister på to-tre år gamle stammer av rogn. Det skal visst gå bra. Plukke kvistene i mars. Legge dem kaldt. Spa ung rogn opp i potter eller binde røtter og jord inn i strie og plante dem et lunt sted. Skjære skrå snitt i april omtrent og «lime» grein og stamme sammen med tape eller strikk. Skal ikke være verre enn det å få seg et pæretre. Men så, vente på det modne treet i årevis. Sånn er det med trærne. Bellas trær bærer for oss nå. Trærne vi planter skal bære for noen som kanskje ikke er født ennå. Vi har mer med de døde å gjøre enn vi tror og tenker på til daglig. Med de ufødte også.

Lagt ut den

Høst …

Potetene ligger i kjelleren, sto til første uka i oktober. Riset røyk mer enn en måned tidligere da tørråten ikke lenger var mulig å ignorere. Gulrøtter, kålrot og rødbeter er høstet. Ligger og venter på å tørke opp. Det regner hunder og katter. Har regnet så langt tilbake jeg husker. Skulle tro vi var i en roman der slikt skjer. Syndefloder. Hvor lenge kan grønnsakene egentlig ligge der? Får de puste? De har ikke gjeller. Bønnene er høstet, ble høstet i et gløtt av sol i noe som kjennes ut som i fjor. Borlottibønner er usedvanlig pene. Det virker som det er ok å la dem halvtørke i belgen på planten for lagring. Så altså ikke høste mer enn det som skal spises umiddelbart hvis de høstes tidligere. Snittbønnene ble katastrofe. Overmodne. Uspiselige. Belgene må tas før de danner bønner, forvelles og spises eller fryses for lagring. Det ble tre gresskar. To fikk frost en natt og det likte de ikke. Maisen? Kjørt. Har ikke modnet og kommer ikke til å gjøre det heller. Grønnkål og purre og rosenkål får stå så de siste kålormene har noe å feste på. Løken er høstet for lenge siden og tørket inne. Så mye har det regnet. Så lenge. Soltørket løk? Kanskje neste år.

Borlottibønne, flere neste år hvis frøene jeg har tørka spirer.

Andre høstlige gleder, bjørnebær, noen epler, bare ett tre med frukt i år, de andre epletrærne, null. Så hvert eple ble pakka i silkepapir, sånn som en fikk dem før i tida. Ikke en eneste pære heller, bokstavlig talt, følsom den pæreblomstringa. Men sopp i uanstendige mengder. Sort trompetsopp på eiendommen. Kjennes ut som en helt spesiell ære er den tildelt. Ikke soppen. Eiendommen. Traktekantarellen kom først riktig i gang andre uka i oktober og driver på ennå.