Dag med sol

nesten ikke til å fatte, men nokså blå himmel hele dagen. Så lett å leve da. Plantene i kjelleren, agapanthus, cannaliljer, pelargoniene og duftgladioler, flyttet fra mørket til lyset i drivhuset. Aspargesen er nesten ferdig luka. Rabarbraen ser ut til å trives der de havna i fjor, svære, røde skudd. Tomater, aubergine er sådd. Litt seint kanskje, men tidlig nok.

Et par sorter duftpelargonier i potter fra PotOlé.

Og dvergiris Reticulata ‘Katharine Hodgkin’, halvspist og revet opp av rådyra. Håper de er redda og kan plantes ut når de får henta seg litt inn.

Og i morgen? Sannelig er det spådd sol i morgen også.

12. februar, 2020

februar og rapporter fra Bella Olsens hage sier at rosene har fått skudd, snøklokker og vinterblom (erantis) blomstrer, trærne har knopper, rådyra har gnagd på stammene til eple og- plommetrærne i det nyplantede espalieret, måtte de underjordiske ta dem og steike dem til kvelds. Ellers ser det greit ut, men jeg er redd det kommer snø og frost i mars.

mer enn middels interessert i at rådyra skal holde seg langt unna dette, sorry, jeg synes ikke de er søte

Jeg har to ting jeg skal gjøre for å jage dem. Den første er å knuse ett egg, tilsette en liter vann, et glass melk, et halvt glass hvitløksalt (eller hvitløk), et halvt glass cayennepepper (eller annen knust sterk pepper). Blandingen skal stå og råtne noen dager, fem kanskje, gjerne i sola. Når den stinker, ta en mjuk malerkost, dypp den og rist den over det trær og planter. Det andre er at jeg skal kjøpe en god del såpe, den som lukter verst og mest, jeg skal borre hull gjennom dem, stikke gjennom en strips og henge såpestykkene i trærne, på gjerder, på pinner i blomsterbedene. Og for det tredje skal jeg hvile meg og håpe på det beste. Blodmel skal visst også virke avskrekkende.

Rådyr

Drøyt å si jeg hater dem, men de må gjerne holde seg unna. Jeg er ikke en venn av dem. De eter tulipaner, roseknopper og andre pene ting. De er rugekasser for flott de rister av seg og legger igjen. De tar seg ut, det skal de ha, men det er ikke mer med dem enn det. I fjor spiste de alt som var av Hundetann. I år har de mesket seg med tulipanene.

Det hjelper med hund. Gjerder under en åtti bryr de seg nøkken om. Jeg tror det hjelper med pepper og hvitløk som har kokt en stund, stått en dag, blir silt og sprayet på. Det virket sånn i fjor. Og foreløpig har de ikke hatt i seg av knoppene på frukttrærne. De står med hvite tøystrimler dynket i gammel herreparfyme og etterbarberingsvann. At de ikke liker det er nokså lett å forstå. Men lukt må sprayes på på nytt etter regn.

Filler i trærne. Bedre, tross alt, enn ingen knopper, avgnagd bark og dødelige merker etter hanner som gror horn og klør seg i hodet der to greiner møtes til treet ikke orker mer og heller dør.