Butikken

Det kjennes ut som sommerdag og det ugraset som ikke er luket kommer til å vell over i grønnsakene og blomsterbedene. Får så være. I små og store potter står små og store planter som skal ut der når plass er ryddet eller de skal selges og finne en plass i andre hager. Både ettårige og stauder. Listen er begynt å bli ganske lang:

Kongelys, den mørkrøde sorten. Lager store bunker og frør seg, men ikke aggresivt.

Kinesisk lykt, orange lykter utpå ettersommeren, høsten. Sprer seg villig, men ganske lett å luke vekk.

Kosmos, de fleste er lyst gule. Tror jeg. Skal toppe dem i dag så de blir mer buskete.

Voksblomst

Cerinthe major ssp. purpurascens Calflora

Zinnia, to farger, lime og limered

Zinnia ‘Queen Lime Red’ – Zoe Woodward Gardening

Løytnantshjerter, den gamle typen og en lysere en.

Asters, lik denne på frøpakken, men vet aldri. (Irisen jeg bestilte i fjor lignet ikke bildene i katalogen.)

1000 Seeds Annual Callistephus White Tall Paeony Duchess Aster Flower ...

Hagestikle, ser litt tragisk ut nå, men kommer seg og blir som de som vokser i hagen her.

Scabiosa Atropurpurea, blomstrer på ettersommer, høst, vakker, stikker over alle de andre plantene og vaier blomstene der oppe. Denne scabiosaen er ikke en staude som de gule og hvite jeg også har, noen for salg. Eller jeg kan grave opp en av dem.

Lammeøre, takknemlig gråaktig kantplante som sprer seg. Lett å luke vekk.

Akkeleie, de er som de er.

Hjertensfryd, ingen fine blomster, men god til the. Staude. Har andre krydderurter også, esdragon, timian, forskjellige løker.

Hjelmen, staude som sprer seg moderat. En drøy meter høy.

Liljer, litt forskjellig, høye fiolette og hvite lavere.

Iris, forskjellige, flest av denne typen med en lupin i bakgrunnen, noen mer blå og noen mer rosa enn disse og en dvergtype som blomstrer tidlig og vakkert og sprer seg fort på det lille bildet.

Roser, rotekte)

Mynte, jeg har den i potter så den ikke skal ta over i bedet, men plantet et sted der den kan bre seg, under et rosekratt for eksempel, gjør den ingen skade og den som drar over med en gressklipper i nærheten skal kjenne duften og bli glad.

Evighetsblomst, et par typer, kan tørkes og ta seg ut lenge.

Hosta, en grågrønn dvergtype og en varigert.

Dvergpil, mindre busk med røde greiner.

Primula, noen få av disse i tre forskjellige farger og et par andre typer. Sprer seg forsiktig. Blomstrer tidlig.

Tusenfryd i flere farger fra hvitt til rødt, i potter eller i plenen. Jeg vil ha dem i plenen. Det begynner i år.

Frøstjerne

Daglilje, gul, trives over alt.

Stokkroser, farger? Ute av kontroll, men pent blir det alltid.

Pion, forskjellige, noen fra hagen og noen fra Polen.

Pelargonium i drivhuset for salg, noen fra frø og noen fra stiklinger.

Og utenfor drivhuset, Canna, flere typer, og Duftgladiol i potter.

Og litt annet også. Det som ikke er i potter kan noen ganger, hvis det ikke er morplanten, graves opp til den som vil ha.

Har en god del håndlagde potter fra Pot Ole i flere størrelser, noen kurver og melkeboller og annet smått fra Marokko og frø til valmuer til givandes.

Er stort sett til stede i hagen på Bergøya, Gjeving, første huset på venstre hånd på Bergøya. Kan også komme med båt. Dra gjennom sundet mot Gjeving Marina, rett før brua over til Bergøya ligger en stolpebrygge. Den er vår. Send en sms om du vil være sikker på at noen er hjemme, 93487848.

Velkommen, også bare for å kikke på hagen)

John Davis

Den står flere steder i hagen. Seinest i vår satt ned i bedet nedenfor det røde huset. I midten. Den skal bli stor og blomstre når Rosa Arvensis Splendens har hatt sitt flor. Rugosarosene, Agnes og Louise Bugnet, som står i samme bed, blomstrer ikke like overdådig som jeg håper John Davis skal gjøre. Får gi den ett år eller to og godt med kompost. Vurderer å flytte Louise Bugnet. Hun tåler det godt. Allerede flyttet med fra Lista. Etablerte seg nokså øyeblikkelig. Nå er det altså John Davis som skal sikre at det temmelig svære bedet ikke skal være glest i midten og helst, med litt hjelp fra gartneren, holde ugraset unna.

John Davis er kanadisk. Kordesii-rose. (En av foreldrene til denne krysningen er Suzanne som faktisk står i nærheten, en utrolig søt rose, med ganske små, svært vakre, fylte rosa blomster. Hun blomstrer sparsomt, men remonterer til langt utpå høsten.) De har det omtrent som i Norge i Kanada, kalde vintre, så John Davis er herdig. Den klatrer et par meter om den stilles mot vegg. Remonterer, men gi den litt gjødsel etter første blomstring, for den er litt uvillig. En enkel rose å ha med å gjøre. Lite sykdom mener de også de som selger den, men de mener jo så mangt. Rosa har duft, men ikke så veldig sterk.

Hage i Marrakech

Omkring Marrakech er det et hav av vidunderlige hager å besøke, inne i byen er Majorelle, hagen til Yves Saint Laurent og kjæresten hans, The secret garden i Mouassine, et svært hageprosjekt i et gammelt palass (nå også hotell!), Kotoubia hagen ved den største moskeen og mange flere. Inni husene i Medinaen er det hager, de fleste er private og alt en ser av dem over murene er en toppen av en palme eller en bougainville som har klatret opp i en sypress. Hagene inni husene som med rette ble kalt for hager og ikke bare patio ble anlagt etter visse mønstre, de ble delt i fire mindre hager med gangveier mellom og rundt, hver del representerte et verdenshjørne, den skulle ha trær for skygge, velduftende urter og rennende vann i en fontene i midten. Hagen var et sted for hvile og refleksjon.

ikke min hage, vet ikke hvem sin, men sånn kan det se ut inni hus som er så shabby på utsiden at du tror ikke det bor noen der.

Også er det terrassene. Opprinnelig kvinnenes domene, mer utvanna nå, i hvert fall i Marrakech. Gjestehus og expats holder hage på takene. Vi også. Og ettersom det er vår her også har den fått oppjustering. Nye potter, nye planter, deling av gamle og kassering av stygge. For noen planter er faktisk ikke veldig pene. De blir med M’Barak, husets vaktmester, ut på landet og får nytt liv der. Ingenting dør.

Det er hagelivet i Marrakech. Jord og potter og planter koster nesten ingenting og det gror vanvittig. Den som hadde hatt enda et liv skulle fått seg en hage på det Marokkanske landet og gått bananas. Begrenser meg til terrasse selv om det gjør litt vondt.

Den fantes i hagen fra før, eldgammel antagelig

– kanskje like gammel som pæretrærne, hundre år eller deromkring. Kanskje fremdeles en nyhet da den ble plantet her. Rosa Hugonis eller gul kinarose, oppkalt etter Pater Hugo, en engelsk misjonær i Kina som egentlig het Hugh Scanion. I 1899 sendte han frø fra denne duftende rosen til Kew Gardens i London. Og siden … Sedum under sprer seg lavt og fint og rydder opp. Av seg selv. Det ser ikke like ryddig ut på baksiden. Sånn er det med mangt. Det er det vi har baksider til.

Blomstrer overdådig, men kort. Det gjelder å gå forbi og huske å stanse et øyeblikk, bøye seg ned og trekke inn duftene, se, se, se. Huske det. Til vinteren. Så en kan glede seg til det skal skje igjen.

Kart over rosene

Plantet på Flatfia 22. mai. Mellom Stanwell Perpetual og Rambling Rector står en Single Cherry planta for et par år siden fordi nostalgien ville det. Jeg hadde to i en annen hage. De kom så tidlig og de skimrende, nesten grå utsidene av kronbladene var uimotståelige. Det står to forsmådde roser ved dammen jeg har glemt navnet på. Jeg husker de ble «satt bort». Jeg likte dem ikke så godt når det kom til stykket. I vår kom de i skade for å bli satt fyr på sammen med noe gras. Den ene kommer ser jeg. Den andre? Heaven knows and we shall see. Når den får blomst, hvis den får blomst etter all den stemoderlige behandlingen, skal jeg prøve å huske å gi den et navn.

Rosekartotek

14. mai, 2019

Under Afrika: to Poppius, en John Mc Nab, en Stanwell Perpetual og en foreløpig navnløs … plantet i forfjor.

Ved Eika: To John Mc Nab, en White Rose of York (eller Rosa alba Semiplena)

The White Rose of York