Tre blå i sortimentet

Hvis de ter seg.

Fargebelg eller Falsk indigo, Baptisio tinctoria, umulig å dele. Det ble øksa for å komme gjennom rota og plukke fram nesten 20 deler som så ut som de kanskje ville ha en sjanse. En svær og sterk plante. Tenkte ikke på det da jeg satte den. Hvordan den vokste. Og stengte for et par roser. Ganske vanlig å bare snu seg, se etter et sted, ja, der kan den stå, og etter et par år, erkjenne at jeg tok feil. Den skulle stått mellom villroser, mellom pioner, i utkanter, bakerst i bedene, kjempet der med ugras, og vunnet. For det gjør den bra. Uten lange rotutløpere. Av og til frør den seg, men den er ikke invasiv. Frøplantene kan flyttes, eller frøene kan sås umiddelbart når de modner. Den kraftige jordstokken som stikker dypt gjør formering ved frø fordelaktig. De blå, erteblomstlignende blomstene i spir, en meter høye, er elsket av insekter. Og har relativt lang blomstringstid. Plant den et sted den kan stå i fred. Finnes i forskjellige blåfarger, hvitt og gult. De jeg håper skal overleve i pottene ute i de fremdeles kalde aprilnettene er blå.

Hva den heter, om den i det hele tatt har et navn, vet jeg ikke. Den sto i graset nede ved brygga og blomstret på fem centimeter korte stengler. Det var åpenbart Iris, germansk, etter blomsten å dømme, men en underlig en. Da den kom i bedene og fikk næring og god plass ble den høyere. Ikke så høy som de moderne germanske irisene, men den vokste på seg og bredte seg. Nå har den mange slektninger. Noen av dem er også kommet i potter og venter på at de kalde nettene skal melde seg ut av denne iskalde våren. Så de kan bli sterke og sunne og komme i nye bed der de kan bli enda flere.

Og Lavendel. Lavendula angustifolia. Den engelske. En ‘Hidcote’type. Har vist seg veldig hardfør og villig i denne hagen. Selvsår seg og er relativt lett å ta stiklinger av. Varer ikke evig, men står godt i seks, sju, åtte år, om den klippes ned i rett tid. Gir store, flotte buskaktige planter. Og dufter. Noen selvsådde småplanter og noen stiklinger fra i fjor kommer for salg. Våger garantere for hardførhet og voksevillighet.

Rosestorkenebb

‘Geranium macrorrhizum’, livet ville ikke vært det samme uten. Den blir 20 til 30 cm høy, eller lav, kan danne store tepper og dekke jorda rundt andre vekster som roser, iris og klematis, den trives også under busker eller trær. Storknebb er en gammel plante i hagen, ble omtalt i litteratur allerede på 1500-tallet. Den blomstrer fra juni til august og strekker ut overjordiske utløpere i alle retninger, men lett å luke vekk om det blir for mye av det gode. Utløperene kan rotes i potte eller rett i fuktig jord. Blomstene er ikke overdådige, nokså små, fra mørkt til blekt rosa, eller hvite, men bladverket er verdifullt, fliket, lysgrønt og, ikke minst, aromatisk. Når en kommer borti det, tilfeldig, eller med vilje, dufter det deilig. Og det får fine høstfarger. Rosestorkenebb liker all slags jord, tilpasser seg de fleste voksesteder og tåler tørke godt. Gode sorter er Album, Spessart og Bewans eller Ingwersens variety.

Ingwersens variety.

Det finnes utallige varianter av Storknebb, Her, mer info fra en som har mer peiling enn meg).

Varianten av rosestorkenebb fra Bella Olsens hage blir å finne i sortimentet i sommer. Presist navn på akkurat denne aner jeg ikke, men rosestorkenebb, er det, og villig er den. Den har vært med lenge, fra hage til hage til hage.

Pionen

Ga opp kampen mot ugrasklokka som hadde filtret seg inn mellom den gamle pionens røtter. Gravde den opp selv om sånt helst skal gjøres om høsten. Delte, renset og vasket og fikk 32 solide nye røtter. Pionen sto i Bella Olsens hage da vi kom hit, blomstret og duftet eventyrlig i et bed overgrodd av sibiriris og den invasive ugrasklokka. Irisen var mulig å rydde opp i, men ugrasklokka har ikke latt seg temme. Har ingen løsning på hvordan få fjernet en gærning som sprer seg med både frø og rotutløpere, lange og mange,. Bare en liten, nesten usynlig bit skyter. Dekke til med svart plast kanskje? La jorda ligge åpen og bruke hakka annenhver dag?

Men altså, 32 nye planter i gamle potter. Aner ikke hva pionen heter, men når en er så pen som denne så kan det være det samme. Blir å finne i Bella Olsens hages sortiment når de har funnet seg rette i den nye jorda.

Festiva Maxima, (Paeonia lactiflora, ‘Festiva Maxima’) Det må være den. Blomstrer 7 til 10 dager sen vår, klarer seg en uke som avskåret hvis den tas i knopp. Svær plante, brer seg utover om den ikke støttes opp, så godt som fri for sjukdommer, og rådyra liker den ikke, så den får stå.

Slektsnavnet Paeonina skal være etter plantens oppdager Paion eller Peon, gudenes lege. Kom fra Østen til Europa omkring 1550.