Potetene ligger i kjelleren, sto til første uka i oktober. Riset røyk mer enn en måned tidligere da tørråten ikke lenger var mulig å ignorere. Gulrøtter, kålrot og rødbeter er høstet. Ligger og venter på å tørke opp. Det regner hunder og katter. Har regnet så langt tilbake jeg husker. Skulle tro vi var i en roman der slikt skjer. Syndefloder. Hvor lenge kan grønnsakene egentlig ligge der? Får de puste? De har ikke gjeller. Bønnene er høstet, ble høstet i et gløtt av sol i noe som kjennes ut som i fjor. Borlottibønner er usedvanlig pene. Det virker som det er ok å la dem halvtørke i belgen på planten for lagring. Så altså ikke høste mer enn det som skal spises umiddelbart hvis de høstes tidligere. Snittbønnene ble katastrofe. Overmodne. Uspiselige. Belgene må tas før de danner bønner, forvelles og spises eller fryses for lagring. Det ble tre gresskar. To fikk frost en natt og det likte de ikke. Maisen? Kjørt. Har ikke modnet og kommer ikke til å gjøre det heller. Grønnkål og purre og rosenkål får stå så de siste kålormene har noe å feste på. Løken er høstet for lenge siden og tørket inne. Så mye har det regnet. Så lenge. Soltørket løk? Kanskje neste år.
Andre høstlige gleder, bjørnebær, noen epler, bare ett tre med frukt i år, de andre epletrærne, null. Så hvert eple ble pakka i silkepapir, sånn som en fikk dem før i tida. Ikke en eneste pære heller, bokstavlig talt, følsom den pæreblomstringa. Men sopp i uanstendige mengder. Sort trompetsopp på eiendommen. Kjennes ut som en helt spesiell ære er den tildelt. Ikke soppen. Eiendommen. Traktekantarellen kom først riktig i gang andre uka i oktober og driver på ennå.
Bella Olsens hage 