det er bare akkurat nå det ser akkurat sånn ut. poff, så er hvert sekund slukt og forsvunnet i forrige minutt.
bare akkurat nå
rosa tulipaner
Det sto noen tulipaner i Bellas hage som må ha kommet igjen og igjen i årevis, like høye og sunne som da de ble plantet. For alt jeg vet kan de ha stått i femti år, i hvert fall i tjue, i noe som en gang har vært bed, men var eng da vi flyttet inn. Nå er tulipanene gravd opp, befridd fra løvetann, kløver og gras, flyttet til varmen langs veggen mot sør. Der står de sammen med roser, klematis, kirgisløk og liljer. Godt selskap med andre ord. Når jeg går forbi setter jeg meg ned og studerer kronbladene, beundrer dem, og lurer på hvorfor så mange moderne tulipaner ikke greier seg mer enn et par tre år før de slutter å blomstre. Jeg merker at jeg kan klarer meg fint med de som har overlevd her i hagen. Jeg trenger ingen andre. Jeg trenger bare rosa tulipaner.
Midt i mai omtrent
Det kommer nå. Det svulmer og sprenger på. De tidlige rosene har knopper, peonene også, mange, store, akeleiene fyller mellomrom og liljene strekker seg mot blomstene som ligger klare og venter bare de når opp, drue og klematis leter etter noe substansielt å klatre på, dagliljer og iris, en kan se fra time til time at de vokser. Og alt det andre som har frødd seg selv det vokser også, kanskje ikke akkurat det det passer, men det får stå og breie seg en stund til. Kanskje alltid.
full åpning, snart over 
peonene må støttes opp, mon tro om det blir gjort i år 
anemoner sprer seg mer og mer på et fordelaktig sted 
og mer av alt, inntil videre i skyggen under et tre og ikke særlig krevende, litt vann i ny og ne, det er det
Bella Olsens hage 