rosa tulipaner

Det sto noen tulipaner i Bellas hage som må ha kommet igjen og igjen i årevis, like høye og sunne som da de ble plantet. For alt jeg vet kan de ha stått i femti år, i hvert fall i tjue, i noe som en gang har vært bed, men var eng da vi flyttet inn. Nå er tulipanene gravd opp, befridd fra løvetann, kløver og gras, flyttet til varmen langs veggen mot sør. Der står de sammen med roser, klematis, kirgisløk og liljer. Godt selskap med andre ord. Når jeg går forbi setter jeg meg ned og studerer kronbladene, beundrer dem, og lurer på hvorfor så mange moderne tulipaner ikke greier seg mer enn et par tre år før de slutter å blomstre. Jeg merker at jeg kan klarer meg fint med de som har overlevd her i hagen. Jeg trenger ingen andre. Jeg trenger bare rosa tulipaner.